NOVA Rapport 18/11

More documents

Recommendations

Info

Ved forrige intervjurunde var man i begynnerfasen med Individuelle planer, og man hadde lite erfaring med det. I andre datainnsamlingsperiode svarer over to tredjedeler at deres tjeneste har tatt i bruk slike planer som et verktøy. Cirka halvparten av respondentene oppfatter at mellom 30 og 70 prosent av de som har rett til tilbudet om en individuell plan, får det i dag. Cirka en tredjedel av respondentene mener at over 70 prosent av de som har behov for en individuell plan, får det i dag. I selve samarbeidssituasjonen er man mest fornøyd med håndteringen av enkeltsaker. Det vil si at når det først er opprettet samarbeid rundt en bruker, fungerer gjerne samarbeidet godt – selv om man ønsker mer omfattende tilbakemeldinger. Det man er minst fornøyd med, er samhandlingen rundt det forebyggende arbeidet. Dette er samme oppfatninger som i forrige fase. Samtidig er det vanskelig å slå fast om dette har endret seg noe fra forrige gang. Men med flere møteplasser på tvers, kan man begynne å legge et grunnlag for et mer forpliktende, forebyggende arbeid. Erfaringene varierer fremdeles mye med hvem man samarbeider med. Dette gjelder både med hvilke instanser og hvilke personer. Noen samarbeider godt med en instans mens andre kan kritisere samarbeidet med akkurat den instansen. Samtidig kan samarbeidet med en instans fungere godt ovenfor en aldersgruppe mens det er vanskeligere å få til et tilfredsstillende samarbeid for en annen aldersgruppe. På spørsmål om hva som er viktigst å utvikle for å få til et best mulig samarbeid med andre instanser eller tjenester, svarte nesten alle at det var tilgjengelighet. Deretter kom viktigheten av å etablere personlig kontakt og å klargjøre ansvar og roller. Taushetsplikt og tilbakemelding På spørsmål om respondentene får nødvendig informasjon slik at de får mulighet til å utføre sin jobb på en tilfredsstillende måte, svarer langt over halvparten at de får slik informasjon. Dette gir et mye bedre bilde enn forrige gang da de vi intervjuet var meget misfornøyde med tilbakemeldingene og bruk av taushetsplikten. Cirka halvparten svarer at taushetsplikten ikke er til hinder i en samarbeidssituasjon. Majoriteten av de som opplever at taushetsplikten kan – Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 41
være en hindring, opplever dette i et mindretall av sakene. Cirka halvparten opplever det i en fjerdedel av sakene. En del kritiserer den nye lovbestemmelsen som kun gir melder rett til tilbakemelding, og synes tilbakemeldinger bør gis til alle som samarbeider i en sak. Respondentene rapporterer at tilbakemeldingene har blitt betydelig bedre nå. Samtidig rapporteres det også at det finnes en fare for at prinsippet om «at færrest mulig skal vite» kan gjøre at den informasjonen som gis ikke er fullstendig nok til at de ulike instansene kan utføre jobben sin på en tilfredsstillende måte. Dette kan som sagt påvirke ansvarsfølelse, helhetsbildet, og det kan til tider gjøre det vondt å være personlig engasjert. De aller fleste opplever det ikke som et problem å få samtykke av foreldrene hvis man ønsker, det er svært sjeldent at dette blir nektet. Eventuelt kan det kreve litt tid å overbevise foreldre om at det er til barnets beste. Det er altså ikke taushetsplikten i seg som er til hinder for et godt samarbeid. Men det kan kreve en ekstra innsats å få tillatelser og gi informasjon til andre instanser. Dette kan bli nedprioritert i en travel hverdag. Et alternativ som ofte blir benyttet er at de ansatte søker råd hos hverandre anonymt. Det finnes forholdsvis mye informasjon om bruk av taushetsplikten. Man finner informasjon om dette i kommunehåndboka, det har vært felles kursing om temaet, og det står om den i kommuneplanen. Felles kurs der man også kan diskutere bruken, blir ansett som viktig, Med kompetanse kommer også forståelse av og krav om mer samarbeid. Over halvparten er samlet sett fornøyd med tilbakemeldingene fra andre samarbeidspartnere. Når man sammenligner fornøydheten med tilbakemeldinger under undersøkelsesfasen og tiltaksvurderinger, så er våre respondenter minst fornøyde med tilbakemeldingene under tiden mens selve tiltaket pågår. Mens tiltaket pågår har man også mest forventninger til ordentlige tilbakemeldinger fra hverandre. Brukermedvirkning Cirka en fjerdedel av respondentene, alle instansene sett under ett, mener i dag at brukerne (målgruppen) er involvert i tilstrekkelig grad. Økt brukermedvirkning er sentralt i streben etter å få koordinerte og helhetlige tjenester, samtidig oppgir nesten halvparten at de ikke vet om brukerne (målgruppen) i 42 NOVA Rapport 18/11
Page 1 and 2: EvaluEringEn av prosjEktEt Sammen f
Page 3 and 4: Norsk institutt for forskning om op
Page 5 and 6: 4 NOVA Rapport 18/11
Page 7 and 8: 9 Bærum...........................
Page 9 and 10: Harstad kommune deltok med «Sammen
Page 11 and 12: Neste evalueringsfase fant sted i l
Page 13 and 14: Hindringer for tverrfaglig samhandl
Page 15 and 16: stasjonene, psykisk helsevern, lege
Page 17 and 18: de ansatte selv opplever fører til
Page 19 and 20: 1.3 Rapportens struktur I dette kap
Page 21 and 22: Vi har gjennomført fokuserte grupp
Page 23 and 24: problematisk å skille ut hva som e
Page 25 and 26: Prosjektlederne/koordinatorene i ko
Page 27 and 28: samhandling, samt urealistiske forv
Page 29 and 30: seksuelt misbruk også har skjedd,
Page 33 and 34: gjennomsnittet for alle kommuner p
Page 35 and 36: programmet PMTO 5 og skoleprogramme
Page 37 and 38: Formalisering av møter og samhandl
Page 39 and 40: til. Dette har endret seg mye og n
Page 41: generelt fornøyd med kompetansen i
Page 45 and 46: at møtene fyller sin hensikt i dag
Page 49 and 50: prosent i 2009 til 3,1 prosent i 20
Page 51 and 52: Dette blir av de ansatte vurdert å
Page 53 and 54: opprettet tverrfaglige forum bestå
Page 55 and 56: skjedd i kommunen i forhold til kur
Page 57 and 58: tverrfaglig arbeid har ført til be
Page 59 and 60: erfarer at de blir mer spesialisert
Page 61 and 62: Gjennomsnittlig har man per årsver
Page 63 and 64: Bemanning og kapasitet Før første
Page 65 and 66: helsesøstre. Men selv om det finne
Page 67 and 68: kompetansen. Men også felles kurs
Page 69 and 70: på samhandlingen, og syntes den ga
Page 71 and 72: år ligger på kroner 8 781. Det er
Page 73 and 74: på ressursene samtidig som man har
Page 75 and 76: Cirka halvparten av respondentene s
Page 77 and 78: det tverrfaglige samarbeidet funger
Page 79 and 80: espondenter har rutiner for regelme
Page 81 and 82: Under en periode på tre år har an
Page 83 and 84: Mange av respondentene i Fet kommun
Page 85 and 86: være drøftet i tverrfaglige møte
Page 87 and 88: mange at man i kommunen møter en p
Page 89 and 90: ukerne i større grad blir trukket
Page 91 and 92: er organisert på, en 2-nivå model
Page 93 and 94:
og 252) per barn i barneverntjenest
Page 95 and 96:
Det er få som har en lederfunksjon
Page 97 and 98:
BUP har forankret faste rutiner for
Page 99 and 100:
Av de som har faste kontaktpersoner
Page 101 and 102:
endringer som har påvirket samarbe
Page 103 and 104:
102 NOVA Rapport 18/11
Page 105 and 106:
at man inkluderer hverandre og gir
Page 107 and 108:
Personlige relasjoner For å få ti
Page 109 and 110:
positivt. For øvrig ligger et stor
Page 111 and 112:
mot hverandre. Men på tross av det
Page 113 and 114:
Til slutt 112 • Negative forestil
Page 115 and 116:
The municipality of Harstad had a m
Page 117 and 118:
The second round was the winter / s
Page 119 and 120:
• Most reply that collaboration h
Page 121:
Kristiansen, I.H. & Skårberg, A. (
show all

NOVA Rapport 18/11

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?