NOVA Rapport 18/11

stasjonene, psykisk helsevern, legetjenester, barnehager, skoler, BUP, i noen
kommuner NAV og eller politi. Noen kommuner har hatt mer snevre samarbeidsmodeller
mens andre har inkludert så å si alle instanser som berører barn
og unge. Et av kriteriene har vært at barneverntjenesten har en sentral rolle i
deltakelsen og koordineringen av samarbeidet mellom de ulike instansene.
Femten kommuner/bydeler har deltatt i prosjektet, og i hver kommune
har man prøvd ut tverrfaglige samarbeidsmodeller rettet mot barn og unge
som er, eller vil kunne bli, avhengig av flere tjenester på kommunalt nivå.
Prosjektet startet opp i 2008, og arbeidet med å utvikle og utprøve samhandlingsformer
har pågått over en 3-årsperiode. Prosjektledelsen for Sammen for
barn og unge har, ved å samarbeide aktivt med prosjektledere i kommunene,
jobbet systematisk med faktorer som man har regnet med må ligge til grunn
for å nå målene med prosjektet. De har støttet opp i utvikling av strukturer,
klargjøring av ansvarsdeling, kompetanseheving, lagt til rette for forankring i
administrasjon og hos de ansatte, jobbet med møteledelse, etc.
De femten kommunene/bydelene som ble valgt ut etter at de sendte inn
en søknad om å delta er:
• Bydel Østensjø i Oslo med utviklingsprosjektet: Prosjekt familieveiviser.
• Bydel Grünerløkka i Oslo med utviklingsprosjektet: Samarbeid om
mestring for barn, unge og familier.
• Vefsn kommune med utviklingsprosjektet: SLT – Samordning av forebyggende
tjenester.
• Sømna kommune med utviklingsprosjektet: Med fokus på barna og
familien i hjelpeapparatet.
• Steigen kommune med utviklingsprosjektet: Familiesenter-prosjektet.
• Stavanger kommune med utviklingsprosjekt: Sammen for barn og unge i
Stavanger.
• Stange kommune med utviklingsprosjektet: Sammen for barn og unge i
Stange.
• Risør kommune med utviklingsprosjekt: SAMMEN, PÅ TVERS.
• Moss kommune med utviklingsprosjekt: Moss – den gode by for alle barn
og unge – helhetlige og koordinerte tiltak.
14
NOVA Rapport 18/11