NOVA Rapport 18/11

11 Oppsummering
I de ulike kommunene har vi gjort intervjuer med forskjellige instanser,
avhengig av hvem som har vært tilgjengelige og hvem som har blitt ansett å
være mest relevante i forhold til prosjektet. Gjennom intervjuer har vi fått
eksempler på hvordan rutiner og samarbeid har forandret seg underveis i
evalueringen. Vi har også benyttet en spørreundersøkelse for å få større
bredde i datamaterialet. Men utviklingen i en kommune er kompleks og er
avhengig av mange faktorer, og en slik undersøkelse vil aldri kunne klare å
fange hele denne kompleksiteten. I den første fasen ble de ansattes opplevelse
av hvordan situasjonen opplevdes på undersøkelsestidspunktet beskrevet.
Prosjektene hadde da pågått noen få måneder. I den andre fasen har vi ut i
fra hvordan de ansatte opplevde situasjonen cirka halvannet år etterpå,
vurdert hvordan prosjektet Sammen for barn og unge har påvirket den tverrfaglige
samhandlingen i de aktuelle kommunene. Igjen er det viktig å
presisere at halvannet år er meget kort tid for at det skal kunne skje store
forandringer. Kommuner er byråkratiske, med en innarbeidet kultur der
forestillinger om hverandre er bygget opp gjennom erfaringer over lang tid.
Det innebærer at det er mange vidt forskjellige strukturer og arbeidsformer
som skal endres og tilpasses hverandre. I den siste fasen av evalueringen har
det derfor vært viktig å studere om kommunene har endret noen strukturer,
opprettet rutiner eller lagt til rette for nye former for samhandling. Videre
har vi også fokusert på hvordan eventuelle endringer blir oppfattet og erfart
av de ansatte.
Hovedmålet for alle kommunene har vært å forankre en struktur som
skal bidra til forpliktende og støttende samhandling mellom instansene og
hjelpetjenestene for å sikre at brukerne får både forebyggende og helhetlig
hjelp. Alle kommunene har jobbet med tverrfaglig samarbeid før man gikk
med i dette prosjektet, men det varierte hvor langt i de ulike prosessene de
hadde kommet. Noen kommuner fortsatte med en modell de allerede hadde
utviklet og hadde erfaringer med, mens andre kommuner startet opp med en
ny modell. Dette gjør det hensiktsløst å vurdere kommunenes modeller opp
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 109