NOVA Rapport 18/11

Lovgivningen
Hjelpetjenester og instanser i kommunene er pålagt å samarbeide i
komplekse saker rundt utsatte barn og unge. I følge Barnevernloven § 3-2
andre ledd skal barneverntjenesten samarbeide med andre sektorer og
forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter
denne loven. Loven sier ikke noe om hvordan samarbeidet skal skje, men at
det skal etableres rutiner for samarbeid og at disse skal følges opp. Videre er
det kommunene, og ikke en enkelt instans, som har ansvaret for det
forebyggende arbeidet. Det betyr at alle etater / instanser som jobber med
barn har et ansvar, og ikke kan fraskrive seg dette (NOU 2009:22 s. 16).
Noen forskningsresultater
Samhandling og samarbeid er ikke noe som oppstår av seg selv og både
ledelse og de ansatte har ansvar for at samhandling finner sted. Riksrevisjonen
pekte på to hovedutfordringer i kommunene og ved poliklinikkene
for tilbudet til barn og unge med psykiske problemer. Det ene er at oppgavefordelingen
mellom tjenestene er uklare, og det andre er at samarbeidsverktøy
ikke benyttes som forutsatt (Lurie & Tjelflaat 2009: 40).
Barne- og likestillingsdepartementets NOU fra 2009 (2009:22 s. 13)
stadfester at det finnes mye informasjon om antall brukere som mottar ulike
tjenester, men at det finnes lite informasjon om det er de samme brukerne
som mottar forskjellige tjenester. Det er også store forskjeller i hvor mange
som oppgis å være dobbeltklienter; fra tall i SSB om en prosent av barn i
barneverntjenesten som får hjelp i BUP som et barneverntiltak, til studier
som viser at over to tredjedeler av barn som får barneverntiltak i hjemmet
også får hjelp fra BUP (Lurie & Tjelflaat 2009:25). I evalueringen av psykisk
helse (Kristofersen 2007: 84–85) fant forskerne at minimum 17 prosent av
de som fikk hjelp av BUP i 2002 og 2005, også hadde kontakt med barnevernet.
Intervjuer med kommuneansatte (Winsvold 2010) viser at brukere
kan få ulike tiltak parallelt uten at disse er synkronisert eller at instansene vet
om at andre parter er inne i saken. Manglende rutiner for å forhindre
parallelle tiltak blir ofte sterkt kritisert av de ansatte, som peker på at dette i
noen tilfeller kan være meget uheldig eller direkte skadelig for brukeren. Et
eksempel er når en behandlende instans ikke har fått opplysninger om at
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 27