NOVA Rapport 18/11

inn i problematiske områder. To tredjedeler mener at det arbeides tverrfaglig
og at dette har ført til bedre tilbud til brukerne.
Av de som har fått nye rutiner for tverrfaglig og tverrfaglig samarbeid, er
mange fornøyde og synes det fungerer bra. De fleste synes at samhandlingen
kan bli bedre, men at man har kommet et stykke på vei. Prosjektet har blitt
mer formidlet, og formalisert. Samarbeid blir i dag mer prioritert enn ved
forrige intervjurunde. En tredjedel bruker omtrent like mye tid på
samhandling som før. Nesten to tredjedeler bruker i mye større grad eller i
litt større grad, mer tid på samhandling enn tidligere. Videre vurderer de aller
fleste at samarbeidet mellom hjelpetjenestene for utsatte barn og unge
fungerer tilfredsstillende i kommunen, selv om svært mange også ser behov
for et tettere samarbeid. Fire av fem oppfatter det slik at man har opprettet
samarbeid med nødvendige instanser. Relativt få synes tverrfaglig samhandling
bør økes i stor grad, mens to tredjedeler svarer at det bør økes i litt større
grad. Det er ingen som vil ha mindre samarbeid. De fleste opplever ikke at
man sparer tid på samarbeidet.
Samtidig blir modellen fremdeles kritisert for å være for abstrakt, og for
at dette kan føre til at saker blir for lite konkrete og ikke blir fulgt opp. Fagforum
kan bli mye flinkere til å formidle resultatene. Fagforum har jobbet
mye på et overordnet nivå og de ansatte opplever å få relativt lite informasjon
direkte fra forumet. Det kan oppleves litt fjernt for de som er involvert.
Samlokaliseringen av TBU har i følge de ansatte hatt meget positiv
innvirkning på samhandling innenfor einingen. Samlokaliseringen oppleves
som en god mulighet for uformelt tverrfaglig samarbeid. Det er kort mellom
kontorene, og det er lett å stikke innom og prate over lunsjen.
Flere av de ansatte opplever at de er inne i en prosess der man jobber
med å forankre prosjektet. Det har også ført til større engasjement hos mange
av de ansatte.
Rutiner som fører til hyppigere kontakt mellom etatene bidrar til å
bedre samarbeidet. Personlig kontakt blir ratet desidert høyest når det gjelder
å få frem hva som er viktigst å utvikle for best mulig samarbeid med de andre
instansene. Den viktigste forutsetningen for forankring synes å være det
grunnlaget man har lagt for at de ansatte får en personlig kontakt med
hverandre. En annen positiv konsekvens som kommer frem, er at de ansatte
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 57