NOVA Rapport 18/11

More documents

Recommendations

Info

Lovgivningen Hjelpetjenester og instanser i kommunene er pålagt å samarbeide i komplekse saker rundt utsatte barn og unge. I følge Barnevernloven § 3-2 andre ledd skal barneverntjenesten samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Loven sier ikke noe om hvordan samarbeidet skal skje, men at det skal etableres rutiner for samarbeid og at disse skal følges opp. Videre er det kommunene, og ikke en enkelt instans, som har ansvaret for det forebyggende arbeidet. Det betyr at alle etater / instanser som jobber med barn har et ansvar, og ikke kan fraskrive seg dette (NOU 2009:22 s. 16). Noen forskningsresultater Samhandling og samarbeid er ikke noe som oppstår av seg selv og både ledelse og de ansatte har ansvar for at samhandling finner sted. Riksrevisjonen pekte på to hovedutfordringer i kommunene og ved poliklinikkene for tilbudet til barn og unge med psykiske problemer. Det ene er at oppgavefordelingen mellom tjenestene er uklare, og det andre er at samarbeidsverktøy ikke benyttes som forutsatt (Lurie & Tjelflaat 2009: 40). Barne- og likestillingsdepartementets NOU fra 2009 (2009:22 s. 13) stadfester at det finnes mye informasjon om antall brukere som mottar ulike tjenester, men at det finnes lite informasjon om det er de samme brukerne som mottar forskjellige tjenester. Det er også store forskjeller i hvor mange som oppgis å være dobbeltklienter; fra tall i SSB om en prosent av barn i barneverntjenesten som får hjelp i BUP som et barneverntiltak, til studier som viser at over to tredjedeler av barn som får barneverntiltak i hjemmet også får hjelp fra BUP (Lurie & Tjelflaat 2009:25). I evalueringen av psykisk helse (Kristofersen 2007: 84–85) fant forskerne at minimum 17 prosent av de som fikk hjelp av BUP i 2002 og 2005, også hadde kontakt med barnevernet. Intervjuer med kommuneansatte (Winsvold 2010) viser at brukere kan få ulike tiltak parallelt uten at disse er synkronisert eller at instansene vet om at andre parter er inne i saken. Manglende rutiner for å forhindre parallelle tiltak blir ofte sterkt kritisert av de ansatte, som peker på at dette i noen tilfeller kan være meget uheldig eller direkte skadelig for brukeren. Et eksempel er når en behandlende instans ikke har fått opplysninger om at – Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 27
seksuelt misbruk også har skjedd, der følgene har vært at man har startet opp feil behandling. Det å ikke få innsyn i sakenes kompleksitet bidrar til å skape en usikkerhet hos ansatte. I Kristofersens (2007) studie av samarbeidet mellom barneverntjenesten og BUP i forbindelse med opptrappingsplanen i psykisk helse så forskerne at manglende tverrfaglig og tverretatlig samhandling var knyttet til hvordan tjenestene var organiserte og at det generelt var for liten tid til å etablere gode samarbeidsforhold og utvide et eventuelt samarbeid. Forskerne pekte på at bruk av ansvarsgrupper bidro til økt kommunikasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Andre viktige erfaringer fra undersøkelsen var at de som hadde jobberfaring fra en annen tjeneste samarbeidet og kommuniserte bedre og lettere med andre. Bogen m.fl. fant derimot ingen forskjeller i samarbeidet mellom barneverntjenesten og psykiatrien etter innføringen av Barnevernsreformen i Oslo og Bergen (Bogen et al. 2007: 45). I deres studie fant de at de største utfordringene mellom barneverntjenesten og psykiatrien lå i å bli enige om ansvar og roller. Videre at samarbeidet var preget av svært dårlig kommunikasjon. Det kom også tydelig frem at mangel på tilbud til utsatte barn og unge generelt, gjorde at forhold som barneverntjenesten ikke følte seg kompetente for, eller hadde ressurser til, allikevel ble deres ansvar (ibid.). Slik er det fremdeles mange steder i dag. Både barnevernansatte og ansatte i andre instanser kan føle at de har for store forventninger rettet mot seg fra andre samarbeidspartnere. Det kan også være vanskelig for små kommuner å etablere et givende tverrfaglig samarbeid. For små kommuner kan nye organisatoriske løsninger virke positivt for samhandling og økt kompetanse. I Brandtzægs (2006) evaluering av forsøk med interkommunale samarbeidsløsninger i barnevern i Vest-Telemark, fant han at felles organisering hadde en god effekt. Flere kommuner gikk sammen for å styrke barnevernsarbeidet. Resultatet var et bedre fagmiljø, økt kompetanse og bedre tjenester til brukerne. Et flertall av respondentene rapporterte om betydelig mer kontakt og dialog med andre instanser innenfor kommunene. Bradtzæg m.fl. tolket dette som et tegn på at man hadde fått økt fokus på forebyggende og helhetlig barnevernsarbeid og at flere instanser nå samarbeider med barneverntjenesten enn tidligere. Forskerne rapporterte at terskelen for å kontakte barneverntjenesten synes å 28 NOVA Rapport 18/11
Page 1 and 2: EvaluEringEn av prosjEktEt Sammen f
Page 3 and 4: Norsk institutt for forskning om op
Page 5 and 6: 4 NOVA Rapport 18/11
Page 7 and 8: 9 Bærum...........................
Page 9 and 10: Harstad kommune deltok med «Sammen
Page 11 and 12: Neste evalueringsfase fant sted i l
Page 13 and 14: Hindringer for tverrfaglig samhandl
Page 15 and 16: stasjonene, psykisk helsevern, lege
Page 17 and 18: de ansatte selv opplever fører til
Page 19 and 20: 1.3 Rapportens struktur I dette kap
Page 21 and 22: Vi har gjennomført fokuserte grupp
Page 23 and 24: problematisk å skille ut hva som e
Page 25 and 26: Prosjektlederne/koordinatorene i ko
Page 27: samhandling, samt urealistiske forv
Page 33 and 34: gjennomsnittet for alle kommuner p
Page 35 and 36: programmet PMTO 5 og skoleprogramme
Page 37 and 38: Formalisering av møter og samhandl
Page 39 and 40: til. Dette har endret seg mye og n
Page 41 and 42: generelt fornøyd med kompetansen i
Page 43 and 44: være en hindring, opplever dette i
Page 45 and 46: at møtene fyller sin hensikt i dag
Page 49 and 50: prosent i 2009 til 3,1 prosent i 20
Page 51 and 52: Dette blir av de ansatte vurdert å
Page 53 and 54: opprettet tverrfaglige forum bestå
Page 55 and 56: skjedd i kommunen i forhold til kur
Page 57 and 58: tverrfaglig arbeid har ført til be
Page 59 and 60: erfarer at de blir mer spesialisert
Page 61 and 62: Gjennomsnittlig har man per årsver
Page 63 and 64: Bemanning og kapasitet Før første
Page 65 and 66: helsesøstre. Men selv om det finne
Page 67 and 68: kompetansen. Men også felles kurs
Page 69 and 70: på samhandlingen, og syntes den ga
Page 71 and 72: år ligger på kroner 8 781. Det er
Page 73 and 74: på ressursene samtidig som man har
Page 75 and 76: Cirka halvparten av respondentene s
Page 77 and 78: det tverrfaglige samarbeidet funger
Page 79 and 80:
espondenter har rutiner for regelme
Page 81 and 82:
Under en periode på tre år har an
Page 83 and 84:
Mange av respondentene i Fet kommun
Page 85 and 86:
være drøftet i tverrfaglige møte
Page 87 and 88:
mange at man i kommunen møter en p
Page 89 and 90:
ukerne i større grad blir trukket
Page 91 and 92:
er organisert på, en 2-nivå model
Page 93 and 94:
og 252) per barn i barneverntjenest
Page 95 and 96:
Det er få som har en lederfunksjon
Page 97 and 98:
BUP har forankret faste rutiner for
Page 99 and 100:
Av de som har faste kontaktpersoner
Page 101 and 102:
endringer som har påvirket samarbe
Page 103 and 104:
102 NOVA Rapport 18/11
Page 105 and 106:
at man inkluderer hverandre og gir
Page 107 and 108:
Personlige relasjoner For å få ti
Page 109 and 110:
positivt. For øvrig ligger et stor
Page 111 and 112:
mot hverandre. Men på tross av det
Page 113 and 114:
Til slutt 112 • Negative forestil
Page 115 and 116:
The municipality of Harstad had a m
Page 117 and 118:
The second round was the winter / s
Page 119 and 120:
• Most reply that collaboration h
Page 121:
Kristiansen, I.H. & Skårberg, A. (
show all

NOVA Rapport 18/11

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?