NOVA Rapport 18/11

konstruktive tiltak. Regelmessigheten i møtene, og at man har jobbet for å
finne sin form, har hatt stor betydning for utviklingen av god samhandling.
De tverrfaglige møtene blir vurdert positivt, og de fleste vurderer at
kontakten mellom instansene og hjelpetjenestene har blitt bedre enn tidligere.
De fleste synes at tverrfaglig arbeid øker kunnskapen om andre
instansers rutiner og arbeidsformer, noe som øker potensialet for samarbeid.
Stort sett oppleves det svært konstruktivt å jobbe i team rundt en bruker
istedenfor å jobbe alene. Det mest positive er at de møter mennesker på flere
måter enn før, mange erfarer at de når flere i målgruppen, og at flere tiltak er
tilgjengelige. Samlokalisering har også bidratt positivt til samarbeid.
Våre respondenter opplever i relativt stor grad at de har en ledelse som
oppmuntrer og legger til rette for samarbeid. Ledelsen har lagt tydelige
føringer og de aller fleste opplever at det har vært et økt fokus på dette
generelt i kommunen. Sammenlignet med de andre kommunene i undersøkelsen
er det flest i Fet som har denne oppfatningen. Samtidig opplever
flere av respondentene at dette er et felles prosjekt, at de også har vært med
på å utvikle samarbeidet. Koordinatoren har hatt et kontinuerlig fokus på å
involvere de ansatte i prosessen med å utvikle modellen, blant annet gjennom
egne undersøkelser, møter og dialoger med de ansatte.
Ikke minst har satsningen på å utvikle tverrfaglig kompetanse bidratt
positivt. Kurset i tverrfaglig samhandling på Høgskolen i Akershus har
betydd mye for de ansattes fornøydhet. Gjennom prosjektledelsen i KS har
noen ansatte fått veiledning i møteledelse, dette har også bidratt til at møtene
etter hvert har funnet en tilfredsstillende form. Det har tatt lang tid å finne
ut av hva man skulle bruke møtene til, mange følte en god stund at de var
lite konstruktive. Men dette har endret seg markant etter hvert, og de ansatte
er i stor grad fornøyde med måten møtene blir brukt på i dag.
Noe av det som har oppmuntret til samarbeid har vært god oppbakking
fra en koordinator og en gjennomgripende holdning til at instansene skal
samarbeide. Det har vært et kontinuerlig fokus på at de ansatte skal rådføre
seg med hverandre og planlegge helhetlige tiltak. Man har satset mye på
samhandlingskompetanse og de ansatte har fått være delaktige i prosessen.
Koordinatoren har også blitt sett på som et bindeledd mellom skolene/barnehagene
og hjelpeinstansene. Men flere har trukket frem at måten kommunen
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 89