NOVA Rapport 18/11

More documents

Recommendations

Info

11 Oppsummering I de ulike kommunene har vi gjort intervjuer med forskjellige instanser, avhengig av hvem som har vært tilgjengelige og hvem som har blitt ansett å være mest relevante i forhold til prosjektet. Gjennom intervjuer har vi fått eksempler på hvordan rutiner og samarbeid har forandret seg underveis i evalueringen. Vi har også benyttet en spørreundersøkelse for å få større bredde i datamaterialet. Men utviklingen i en kommune er kompleks og er avhengig av mange faktorer, og en slik undersøkelse vil aldri kunne klare å fange hele denne kompleksiteten. I den første fasen ble de ansattes opplevelse av hvordan situasjonen opplevdes på undersøkelsestidspunktet beskrevet. Prosjektene hadde da pågått noen få måneder. I den andre fasen har vi ut i fra hvordan de ansatte opplevde situasjonen cirka halvannet år etterpå, vurdert hvordan prosjektet Sammen for barn og unge har påvirket den tverrfaglige samhandlingen i de aktuelle kommunene. Igjen er det viktig å presisere at halvannet år er meget kort tid for at det skal kunne skje store forandringer. Kommuner er byråkratiske, med en innarbeidet kultur der forestillinger om hverandre er bygget opp gjennom erfaringer over lang tid. Det innebærer at det er mange vidt forskjellige strukturer og arbeidsformer som skal endres og tilpasses hverandre. I den siste fasen av evalueringen har det derfor vært viktig å studere om kommunene har endret noen strukturer, opprettet rutiner eller lagt til rette for nye former for samhandling. Videre har vi også fokusert på hvordan eventuelle endringer blir oppfattet og erfart av de ansatte. Hovedmålet for alle kommunene har vært å forankre en struktur som skal bidra til forpliktende og støttende samhandling mellom instansene og hjelpetjenestene for å sikre at brukerne får både forebyggende og helhetlig hjelp. Alle kommunene har jobbet med tverrfaglig samarbeid før man gikk med i dette prosjektet, men det varierte hvor langt i de ulike prosessene de hadde kommet. Noen kommuner fortsatte med en modell de allerede hadde utviklet og hadde erfaringer med, mens andre kommuner startet opp med en ny modell. Dette gjør det hensiktsløst å vurdere kommunenes modeller opp – Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 109
mot hverandre. Men på tross av dette, kan vi se at noen former for samarbeid er lettere å forankre og fører til større tilfredshet blant de ansatte, enn andre former for samarbeid. Når vi har beskrevet kommunenes rutiner og arbeidsmåter har vi ikke gått inn på alle de rutiner som finnes, kun de som oppleves relevante av de ansatte i forhold til samarbeidssituasjonen og som er viktige i forhold til å skape et best mulig utgangspunkt i forhold til brukerne. I tiden for de første intervjuene hadde man ikke erfaring med den nye delen i barnevernloven om at barneverntjenesten skal gi tilbakemelding til melder. Dette var blitt etablert i andre runde, noe som vil påvirke resultatene. Oppsummert kan man si at selv om det er en god del som skiller kommunene, er det også mange likheter i erfaringene med samhandling. De ansatte i kommunene er meget samstemte om det som skal til for å bidra til et godt samarbeid mellom ulike faggrupper og instanser/etater. Generelt er oppfattelsen i alle «våre» kommuner at man er trygg på den kompetansen som finnes, både innen sin egen etat og blant samarbeidspartnere. Svært mange har god utdannelse, videreutdannelse og kurs. I den første fasen var det et stort behov for mer samhandlingskompetanse, dette var blitt bedre i den andre fasen. Og de ansatte var stort sett veldig fornøyd med felles kursing i samhandlingskompetanse. Gjennomgående savnet man mer tid og ressurser for å kunne jobbe mer forebyggende ovenfor utsatte barn og unge. På tross av rutiner og formelle prosedyrer er samhandlingsprosesser, resultat av møter og oppfølging av klienter, fremdeles meget personavhengig i alle kommunene. Selv om felles møteplasser har blitt etablert i kommunene, er det generelt fremdeles et behov for å bli mer kjent med hverandre for å forankre samhandling. Ikke minst bidrar det å bli personlig kjent og få mer kunnskap om hverandres rutiner og arbeidsoppgaver, til at barrierer for å ta kontakt minsker. Gjennom prosjektet har man satset mye på å utvikle gode møterutiner, det har bidratt til at møtene oppleves mye mer konstruktive nå enn det de gjorde ved oppstart. Da var det ofte misnøye med at møtene genererte for lite i forhold til den tid man brukte på dem. Erfaringen er at det tar tid til å finne «sin form». 110 NOVA Rapport 18/11
Page 1 and 2:
EvaluEringEn av prosjEktEt Sammen f
Page 3 and 4:
Norsk institutt for forskning om op
Page 5 and 6:
4 NOVA Rapport 18/11
Page 7 and 8:
9 Bærum...........................
Page 9 and 10:
Harstad kommune deltok med «Sammen
Page 11 and 12:
Neste evalueringsfase fant sted i l
Page 13 and 14:
Hindringer for tverrfaglig samhandl
Page 15 and 16:
stasjonene, psykisk helsevern, lege
Page 17 and 18:
de ansatte selv opplever fører til
Page 19 and 20:
1.3 Rapportens struktur I dette kap
Page 21 and 22:
Vi har gjennomført fokuserte grupp
Page 23 and 24:
problematisk å skille ut hva som e
Page 25 and 26:
Prosjektlederne/koordinatorene i ko
Page 27 and 28:
samhandling, samt urealistiske forv
Page 29 and 30:
seksuelt misbruk også har skjedd,
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
gjennomsnittet for alle kommuner p
Page 35 and 36:
programmet PMTO 5 og skoleprogramme
Page 37 and 38:
Formalisering av møter og samhandl
Page 39 and 40:
til. Dette har endret seg mye og n
Page 41 and 42:
generelt fornøyd med kompetansen i
Page 43 and 44:
være en hindring, opplever dette i
Page 45 and 46:
at møtene fyller sin hensikt i dag
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
prosent i 2009 til 3,1 prosent i 20
Page 51 and 52:
Dette blir av de ansatte vurdert å
Page 53 and 54:
opprettet tverrfaglige forum bestå
Page 55 and 56:
skjedd i kommunen i forhold til kur
Page 57 and 58:
tverrfaglig arbeid har ført til be
Page 59 and 60: erfarer at de blir mer spesialisert
Page 61 and 62: Gjennomsnittlig har man per årsver
Page 63 and 64: Bemanning og kapasitet Før første
Page 65 and 66: helsesøstre. Men selv om det finne
Page 67 and 68: kompetansen. Men også felles kurs
Page 69 and 70: på samhandlingen, og syntes den ga
Page 71 and 72: år ligger på kroner 8 781. Det er
Page 73 and 74: på ressursene samtidig som man har
Page 75 and 76: Cirka halvparten av respondentene s
Page 77 and 78: det tverrfaglige samarbeidet funger
Page 79 and 80: espondenter har rutiner for regelme
Page 81 and 82: Under en periode på tre år har an
Page 83 and 84: Mange av respondentene i Fet kommun
Page 85 and 86: være drøftet i tverrfaglige møte
Page 87 and 88: mange at man i kommunen møter en p
Page 89 and 90: ukerne i større grad blir trukket
Page 91 and 92: er organisert på, en 2-nivå model
Page 93 and 94: og 252) per barn i barneverntjenest
Page 95 and 96: Det er få som har en lederfunksjon
Page 97 and 98: BUP har forankret faste rutiner for
Page 99 and 100: Av de som har faste kontaktpersoner
Page 101 and 102: endringer som har påvirket samarbe
Page 103 and 104: 102 NOVA Rapport 18/11
Page 105 and 106: at man inkluderer hverandre og gir
Page 107 and 108: Personlige relasjoner For å få ti
Page 109: positivt. For øvrig ligger et stor
Page 113 and 114: Til slutt 112 • Negative forestil
Page 115 and 116: The municipality of Harstad had a m
Page 117 and 118: The second round was the winter / s
Page 119 and 120: • Most reply that collaboration h
Page 121: Kristiansen, I.H. & Skårberg, A. (
show all

NOVA Rapport 18/11

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?