NOVA Rapport 18/11

modellen som ble innført, bør påvirke eksisterende samhandlingsformer. Det
gjøres så en sammenligning av en gammel situasjon med en ny situasjon, der
vi vurderer forskjeller før og etter intervenering. I den prosessorienterte
retningen vektlegges lærings-, innsikts-, og kunnskapsprosessene (Sverdrup
2002:29), og dette er helt sentralt i denne evalueringen som baseres på de
ansattes erfaringer med tverrfaglig og tverretatlig samhandling i arbeidet for
utsatte barn og unge. Hensikten har vært å få en forståelse av hvilken prosess
de ansatte har vært med på, både i praksis og erfaringsmessig. I den
forbindelse har vi også bedt de ansatte selv om å vurdere hva som har skjedd i
løpet av perioden.
Hovedfokus har vært å få oversikt over de prosessene som er satt i gang i
kommunene i og med innføringen av den aktuelle modellen. Videre hvordan
prosessene oppleves og vurderes av de ansatte som, i større eller mindre grad,
er berørt av dem. Disse prosessene er dessuten avgjørende for om prosjektet
kan bli forankret i det videre arbeidet i kommunene. Med forankring mener
vi hvorvidt strukturene for samhandling legges til rette slik at de nye rutinene
kan videreføres uten ytre påtrykk. Dette vil si at det ikke er det ferdige
resultat våren 2011 som er det viktige, men identifiseringen av en prosess
som synes å være i tråd med målsettingen om bedre samarbeidsforhold. Som
sagt med utgangspunkt i hva vi vet om at prosesser i kommunale virksomheter
tar tid, er det begrenset hva vi kan måle av resultater i løpet av den
relativt korte evalueringsfasen. Dette gjør også at det ikke har noen hensikt å
bestemme et nivå som resultatene skal ligge på.
Evalueringen av prosjektet byr på flere utfordringer. Definisjonen av å
evaluere er i dagligtale å anse, beregne, dømme eller måle noe. Felles for disse
begrepene er at de inneholder en form for mål- og verdibetraktning
(Sverdrup 2002:11). De aller fleste svarene vi bygger evalueringen på vil være
gjort med et verdiladet forhold til hvilke forventninger man har, og resultater
en ønsker. Man må ta i betraktning at man med økt fokus på og kunnskap
om samhandling kan få endrede forventninger, noe som vil kunne påvirke
opplevelsene av samarbeidet. Den korte tidsperioden mellom datainnsamlingene
innebærer en betydelig begrensning i mulighetene for store
endringer. Det tar tid for en organisasjon å endres, og halvannet år er meget
kort for å se om et prosjekt har ført til forankrede endringer. Det kan være
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 21