NOVA Rapport 18/11

tilstrekkelig grad blir involvert i utformingen av tilbud. Cirka halvparten av
tjenestene har utført brukerundersøkelse det siste året. Brukerundersøkelser
kan også referere til små sporadiske undersøkelser.
Cirka en tredjedel vurderer den nåværende samarbeidsformen som
positiv for brukernes tilgjengelighet til tjenester. To tredjedeler vurderer den
som både-og for brukernes tilgjengelighet.
4.3 Oppsummering av erfaringene med Harstads modell
Utgangspunktet i Harstad er at man generelt har lite bemanning i forhold til
arbeidsoppgavene. Alle hjelpeinstansene for barn og unge har lang ventetid.
Samtidig stiger andelen meldinger som fører til tiltak i barneverntjenesten,
fra et meget lavt nivå i 2008 til et nivå på 54 prosent i 2010. Altså
opplever kommunene et økt press i sine hjelpetjenester.
Harstads modell har ikke ført til mange nye rutiner for selve samhandlingen.
Men den har ført til flere møteplasser og noen flere rutiner for
tverrfaglig kontakt, noe som har bidratt til et grunnlag for å utvikle
tverrfaglig og tverretatlig samhandling. Generelt i kommunen er det nå en
bevissthet om nødvendigheten av samhandling, og interessen for dette ser ut
til å øke i takt med økt samarbeid. De aller fleste av våre respondenter synes
ikke man er tilstrekkelig samorganisert og ønsker et tettere samarbeid. Samtidig
er et slikt ønske også et tegn på en bevissthet som gjerne kommer med
kompetanse på et område. Med økt samhandlingskompetanse kommer også
krav om mer samarbeid.
Mange rapporterer om at flere felles møteplasser har ført til flere
personlige relasjoner, og at dette har hatt innvirkning på innstillingen til
samarbeid. De ansatte er veldig fornøyd med felles kurs og møteplasser, og
ønsker dette i større grad formalisert. Vår undersøkelse viser at personlige
relasjoner er svært viktige og at faste kontaktpersoner er å foretrekke. Felles
møteplasser og økt kontakt øker vi-følelsen markant. Det utmerkende positive
med samhandling blir vurdert å være at man møter mennesker på flere
måter enn tidligere, og at man når flere i målgruppen. En femtedel opplever
at samhandling sparer tid for dem.
Ved andre datainnsamling var det en langt større tilfredshet med
samarbeidsmøtene enn ved første datainnsamling, og et stort flertall opplever
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 43