NOVA Rapport 18/11

og barnehager ligger spredt begrenser spontant samarbeid, derfor har det vært
spesielt viktig å legge forholdene til rette for at samarbeid kan oppstå. Dette
gjelder også for å få til samhandling mellom 1.- og 2.-linjetjenesten.
Man tar som regel initiativ til samarbeid med andre instanser ved at
man møtes på tverrfaglige møter og utvikler et samarbeid. Eller at man tar
kontakt for å få veiledning, eller gi uttrykk for bekymring. Dette er forholdsvis
likt i alle kommuner. Det er et tydelig ønske om mer samarbeid
med politi og allmennlege.
I Haram, som i de andre kommunene, blir håndteringen av enkeltsaker
vurdert å fungere best i samarbeid med de andre instansene, når selve tiltaket
pågår. Det er det forebyggende arbeidet man er minst fornøyd med, her
varierer erfaringene veldig. Noen er svært misfornøyde med det forebyggende
arbeidet og andre synes det fungerer tilfredsstillende.
Taushetsplikt og tilbakemelding
Cirka halvparten opplever i dag at de får nødvendig informasjon slik at de
selv kan utføre jobben på en tilfredsstillende måte. Samtidig er det litt under
en tredjedel som ikke synes at de får det. Opplevelsen av hvordan tjenestene,
og da særlig barneverntjenesten, bruker taushetsplikten, varierer. Litt under
halvparten synes i dag at bruken av taushetsplikten ikke er et problem. Mens
litt under en tredjedel synes bruken av taushetsplikten kan hindre et godt
samarbeid rundt en bruker. Av de som oppfatter dette som et problem
vurderes det å gjelde i cirka en fjerdedel av sakene. Kun et fåtall opplever at
det er et problem i alle samhandlingssaker.
Noen har rutine på å automatisk søke foreldrene om samtykke til å
jobbe tverrfaglig.
Brukermedvirkning
Det er tydelig at respondentene i undersøkelsen er usikre på hvorvidt man
inkluderer brukerne i tilstrekkelig grad i utformingen av tiltak. Hele tre
fjerdedeler er usikre på dette. De resterende er delt mellom å synes at de blir
involvert i tilstrekkelig grad, og at de ikke blir nok involvert. Samtidig
opplever langt over halvparten at den nåværende samarbeidsformen er positiv
for brukernes tilgjengelighet til tjenestene, og to tredjedeler mener at
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 55