NOVA Rapport 18/11

oppfatningen at «alle» virkelig ønsker å hjelpe og bidra, selv om resultatene
kan variere.
Det tverrfaglige samarbeidet har i seg selv ført til samhandlingskompetanse.
Fire femtedeler av respondentene oppgir at de har fått mest
kunnskap gjennom samhandlingen. Representantene for instansene vi har
intervjuet opplever at tverrfaglig samarbeid er mer enn å finne løsninger for
de enkelte barna som trenger hjelp. Man opplever at man gjennom samarbeidet
får økt kunnskap om sårbare barn, deres sammensatte behov og
hvordan man på ulike sett kan hjelpe. En kunnskap man bruker videre
innenfor sine fagområder. Et annet viktig moment er at man har blitt bedre
på å vite hvor kompetansen finnes og de andre tjenestenes arbeidsmåter.
Gjennom selve samhandlingen har man også fått rimelig god kunnskap om
de andre tjenestenes opplysningsplikt og taushetsplikt. Man kan også få hjelp
og veiledning fra ulike faggrupper hvis man ønsker det. En god del har også
fått kunnskap om tverrfaglig samhandling gjennom internopplæring. Samhandlingskompetanse
er en prosess under utvikling, den mest vanlige oppfatningen
er at man i kommunen har kommet et stykke på vei, men at det
fremdeles er mye som gjenstår.
Kanaler for samarbeid
Av våre respondenter er det tre fjerdedeler som opplever at det er opprettet
samarbeid med nødvendige instanser. Samtidig synes like mange at man bør
samarbeide om flere saker enn man gjør i dag. Det er særlig ytret ønske om
økt samarbeid med sosialtjenesten, allmennleger, habiliteringstjenesten,
relevante frivillige organisasjoner og eventuelt voksenpsykiatrien.
I Bærum er det etablert en samarbeidsstruktur som skal ivareta tverrfaglige
møter for barn i aldersgruppen 0–6 år med utgangspunkt i helsestasjoner
og for aldersgruppen 6–16 år med utgangspunkt i skolene. Man har
også områdeteam som skal ivareta tverretatlig og tverrfaglig samarbeid om
oppvekstmiljøet. I likhet med andre kommuner, er erfaringen i Bærum at
man samarbeider best under håndteringen av enkeltsaker. Det forebyggende
arbeidet er man mest misfornøyd med. Når man først har opprettet et
samarbeid, så har man som regel positive erfaringer med hverandre. Kun en
fjerdedel har en fast kontaktperson i de ulike etatene som de kan kontakte.
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 97