NOVA Rapport 18/11

More documents

Recommendations

Info

Samlokalisering blir trukket frem som en viktig faktor for at samarbeid skal fungere. I dag er PP-tjenesten og barneverntjenesten samlokalisert, og dette har bedret opplevelsen av samarbeidet betraktelig. Tidligere erfaring har vist at fysiske splittelser av instanser fører til at samarbeidet blir dårligere. Et eksempel som har blitt trukket frem er endringene i samarbeidet med sosialkontoret som tidligere var samlokalisert med barneverntjenesten. Når sosialkontoret ble inkorporert i NAV førte dette til mindre samarbeid. Broen som fysisk deler Fet i to, blir sett på som et hinder for samarbeidet. Flere ønsker at alle instanser som er involvert i arbeidet med barn og unge skal være samlokalisert. Man vil ha lett tilgang til hverandre hele tiden, og det gjør det enklere å diskutere saker og å spørre om råd. Taushetsplikt og tilbakemelding Cirka halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen opplevde ikke at bruken av taushetsplikten er et hinder for samhandling rundt brukere. Nesten to tredjedeler opplever at de i dag får nok informasjon slik at de selv kan utføre jobben sin på en tilfredsstillende måte. Av de som opplever at de ikke får nok informasjon, er dette stort sett kun med noen få av samarbeidspartnere i noen av samarbeidskonstellasjonene. Det at respondentene opplever endringer kan også ha med innføringen av den nye justeringen i loven om at barneverntjenesten skulle gi tilbakemelding til melder. Denne rutinen har blitt godt mottatt av de andre instansene. Det at man ikke visste hva som foregikk, gjorde det vanskelig å vite om man eventuelt skulle melde på nytt igjen. For å beholde tilliten til hverandre er det også viktig at man i et tett samarbeid får beskjed om en sak avsluttes. I dag er det vanlig at man forbereder en sak godt ved å skaffe alle tillatelser man trenger før et tverrfaglig møte finner sted. Samtykke fra foreldrene gjør at man kan ha med nødvendige opplysninger på møter og at man dermed sparer tid. Brukermedvirkning Over to tredjedeler av respondentene i Fet erfarer at den nye formen for tverrfaglig samarbeid har ført til bedre tilbud for brukerne og brukernes tilgjengelighet til tjenestene. Samtidig er det mange som ser behov for at – Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 87
ukerne i større grad blir trukket inn i beslutninger og prosesser. Kun en femtedel synes at målgruppen i tilstrekkelig grad blir inkludert i dag. Over halvparten er usikre på om brukerne blir involvert i tilstrekkelig grad. Under halvparten av respondentene jobber i en tjeneste som har utført brukerundersøkelser det siste året. Det er også forholdsvis mange som er usikre på om deres tjeneste har hatt en slik undersøkelse. Økt samhandling har endret lite i forhold til tidseffektivitet. En femtedel opplever at tiden man bruker på samarbeid blir spart inn fordi man får bedre tilbud til brukerne, nettopp på grunn av samarbeidet. Her er det over halvparten som er usikre på om det betyr noe tidsmessig. Det er også veldig tidlig i prosessen å spørre om dette. 8.3 Oppsummering av erfaringene med Fets modell Ved første datainnsamlingsperiode hadde flere instanser i kommunen etablert samhandlingsrutiner med andre. Noen former for samarbeid fungerte tilfredsstillende, men flere uttrykte frustrasjon over at det ikke var tydelige føringer for hva man skulle bruke de tverrfaglige møtene til. I en travel hverdag kunne det være frustrerende å ha møter som ikke opplevdes konstruktive. I den andre datainnsamlingsperioden rapporterte respondentene om at de stort sett hadde merket at de nye rutinene har hatt innvirkning på samarbeidet. Over halvparten opplevde endringer i det tverrfaglige arbeidet. Særlig barnehagene, som har vært i fokus for den tverrfaglige modellen, er i dag fornøyd med de samhandlingsrutinene som har blitt etablert. Samtidig er det mange som ønsker et enda større press på alle instansene i kommunen for at de skal samarbeide. Det er en generell oppfatning at samhandlingen de siste årene har blitt mye mer strukturert, det vil si formalisert med sakslister og faste møter for alle. Nesten alle i spørreundersøkelsen oppga at de hadde rutiner for regelmessige møter. Før handlingsplanen var samarbeidet tuftet på møter etter behov, ofte med den konsekvensen av at et slikt møte ikke ble avtalt før situasjonen var prekær, frustrasjonen var stor, og at barnet/den unge/familien skulle hatt hjelp for lenge siden. Erfaringer tilsier da at det blir vanskelig å gi 88 NOVA Rapport 18/11
Page 1 and 2:
EvaluEringEn av prosjEktEt Sammen f
Page 3 and 4:
Norsk institutt for forskning om op
Page 5 and 6:
4 NOVA Rapport 18/11
Page 7 and 8:
9 Bærum...........................
Page 9 and 10:
Harstad kommune deltok med «Sammen
Page 11 and 12:
Neste evalueringsfase fant sted i l
Page 13 and 14:
Hindringer for tverrfaglig samhandl
Page 15 and 16:
stasjonene, psykisk helsevern, lege
Page 17 and 18:
de ansatte selv opplever fører til
Page 19 and 20:
1.3 Rapportens struktur I dette kap
Page 21 and 22:
Vi har gjennomført fokuserte grupp
Page 23 and 24:
problematisk å skille ut hva som e
Page 25 and 26:
Prosjektlederne/koordinatorene i ko
Page 27 and 28:
samhandling, samt urealistiske forv
Page 29 and 30:
seksuelt misbruk også har skjedd,
Page 31 and 32:
30 NOVA Rapport 18/11
Page 33 and 34:
gjennomsnittet for alle kommuner p
Page 35 and 36:
programmet PMTO 5 og skoleprogramme
Page 37 and 38: Formalisering av møter og samhandl
Page 39 and 40: til. Dette har endret seg mye og n
Page 41 and 42: generelt fornøyd med kompetansen i
Page 43 and 44: være en hindring, opplever dette i
Page 45 and 46: at møtene fyller sin hensikt i dag
Page 47 and 48: 46 NOVA Rapport 18/11
Page 49 and 50: prosent i 2009 til 3,1 prosent i 20
Page 51 and 52: Dette blir av de ansatte vurdert å
Page 53 and 54: opprettet tverrfaglige forum bestå
Page 55 and 56: skjedd i kommunen i forhold til kur
Page 57 and 58: tverrfaglig arbeid har ført til be
Page 59 and 60: erfarer at de blir mer spesialisert
Page 61 and 62: Gjennomsnittlig har man per årsver
Page 63 and 64: Bemanning og kapasitet Før første
Page 65 and 66: helsesøstre. Men selv om det finne
Page 67 and 68: kompetansen. Men også felles kurs
Page 69 and 70: på samhandlingen, og syntes den ga
Page 71 and 72: år ligger på kroner 8 781. Det er
Page 73 and 74: på ressursene samtidig som man har
Page 75 and 76: Cirka halvparten av respondentene s
Page 77 and 78: det tverrfaglige samarbeidet funger
Page 79 and 80: espondenter har rutiner for regelme
Page 81 and 82: Under en periode på tre år har an
Page 83 and 84: Mange av respondentene i Fet kommun
Page 85 and 86: være drøftet i tverrfaglige møte
Page 87: mange at man i kommunen møter en p
Page 91 and 92: er organisert på, en 2-nivå model
Page 93 and 94: og 252) per barn i barneverntjenest
Page 95 and 96: Det er få som har en lederfunksjon
Page 97 and 98: BUP har forankret faste rutiner for
Page 99 and 100: Av de som har faste kontaktpersoner
Page 101 and 102: endringer som har påvirket samarbe
Page 103 and 104: 102 NOVA Rapport 18/11
Page 105 and 106: at man inkluderer hverandre og gir
Page 107 and 108: Personlige relasjoner For å få ti
Page 109 and 110: positivt. For øvrig ligger et stor
Page 111 and 112: mot hverandre. Men på tross av det
Page 113 and 114: Til slutt 112 • Negative forestil
Page 115 and 116: The municipality of Harstad had a m
Page 117 and 118: The second round was the winter / s
Page 119 and 120: • Most reply that collaboration h
Page 121: Kristiansen, I.H. & Skårberg, A. (
show all

NOVA Rapport 18/11

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?