laste ned teksten her - va-jus

- Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus og hyttermed utslipp mindre enn 50 pe, uansett størrelse på tettbebyggelse.- Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus i mindretettbebyggelser. Mindre tettbebyggelser er tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 2000pe (ferskvann/elvemunning) og 10 000 pe (sjø).- Kommunen må gjennomføre mer effektiv saksbehandling for utslippssøknader etterforurensningsforskriften kapittel 12 og 13.- Nasjonale godkjenningsordninger for minirenseanlegg må avvikles senest 01.05.2007. Fra01.05.2007 må alle offisielle krav til testing av minirenseanlegg vise til NS-EN12566-3(harmonisert standard fra CEN).- Kommunen kan stille krav til virksomhet med påslipp til offentlig avløpsnett av hensyn til driftav kommunalt avløpsanlegg, jf. forurensningsforskriften § 15A-4.- Det innføres generelt forbud mot påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra1.1.2007. Kommunen kan fastsette lokal forskrift som gir unntak fra forbudet.Veilederens kapittel 4.1 sier noe om hvilket kapittel i forurensningsforskriften som gjelder.Forurensningsforskriften kapittel 11 har generelle bestemmelser om avløp. Kapittelet definererbegreper som benyttes i de øvrige kapitlene i forurensningsforskriftens avløpsdel. Begrepene erviktige for fastsettelse av forurensingsmyndighet og rensekrav. De mest sentrale begrepene for åkunne plassere et utslipp i forurensingsforskriften kapittel 12, 13 eller 14 er: sanitært avløpsvann,kommunalt avløpsvann, personekvivalent (pe) og tettbebyggelse. Disse begrepene omtales nærmere iveilederen.Når utslipp er plassert i kapittel 12, 13 eller 14, må forurensningsmyndigheten ifølge veilederenkapittel 4.2 vurdere om standardkravene i det aktuelle kapittelet er tilstrekkelige.Forurensningsforskriften §§ 12-5 andre ledd og § 13-5 andre ledd fastslår at ved avgjørelsen av om ensøknad om utslippstillatelse skal innvilges, og ved fastsettelsen av vilkår, skal det legges vekt på deforurensningsmessige ulemper ved utslippet sammenholdt med de fordeler og ulemper det omsøktetiltaket for øvrig vil medføre. I tillegg er det gitt en del generelle føringer i forurensningsloven §§ 1 og2 og annet lovverk/avtaler (se veilederen kapittel 2 og 3).Kommunen som forurensningsmyndighet må foreta en vurdering av om utslipp av sanitært ogkommunalt avløpsvann kan medføre skader eller ulemper, avhengig av utslippets type og størrelse,resipientforhold samt i hvilken grad resipienten tilføres utslipp fra andre forurensningskilder, som:- Regional overgjødsling- Lokal overgjødsling- Forsøpling og nedslamming- Helseskade- MiljøgifterUtgangspunktet for vurderingen av om utslippstillatelse skal gis, er ifølge veilederen omsøktutslippsmengde, som skal fremgå av søknaden. Omsøkt utslippsmengde vil gi en viss respons iresipienten. Vanligvis kan vurderingen av respons deles i to:- En vurdering av lokale forurensningseffekter (primærfortynningssonen). Et utslipp kan foreksempel gi begroing, bakterieforurensning, høy organisk nedbrytning eller luktproblemer derutslippet føres til en bekk, eller forsøpling og nedslamming rundt et utslipp til en innsjø ellersjø.134