laste ned teksten her - va-jus

virkning på områdets avløpskoeffisient, som ville øke inntil samtlige gater var fullt opparbeidet.Retten la etter dette til grunn en avløpskoeffisient på 0,45.Retten beregnet så ledningens kapasitet i Industrigaten til 1000 l/s, mens den fant ut fra hydrauliskeoverslag at det anslagsvis gikk 2500–3000 l/s i hovedkloakken da oversvømmelsen var på det høyeste.Retten konstaterte da at det var på det rene at ledningsnettets kapasitet var sterkt overskredet, og atoversvømmelsen ikke var til å unngå.I det foreliggende tilfellet kom retten til at nedbørforholdene ikke var av ekstraordinær karakter, slik aterstatningsregelen i vassdragsloven § 47 nr. 2 kom til anvendelse, og kommunen ble kjenterstatningspliktig. Kommunen måtte betale erstatning for alle skader som følge av at vann var trengtopp gjennom kloakkslukene. Bestemmelsen i vassdragsloven § 47 nr. 2 måtte også omfatte skader somfølge av at overflatevannet pga. at kloakkledningen var gått tett, ikke kunne få avløp gjennominnretninger anordnet for dette formålet. Dette dog bare i den utstrekning overflatevannet ellers kunnefått avløp.c) RG 1982 s. 180 – Frostating lagmannsrettI denne saken ble det fremmet krav om erstatning for skade på et våningshus som følge av at flomvannfra en ovenforliggende eiendom rant inn.Saksøkte A hadde utført et nydyrkningsarbeid på et felt som lå ovenfor saksøker Bs våningshus. Somet ledd i nydyrkningsarbeidet var det blitt gravet en grøft til bortledning av vann, og denne grøftenendte ved avløpsrøret tilhørende eieren av våningshuset. Skadelidte B bygde sitt hus i 1970 ogdrenerte eiendommen med tilstrekkelig dimensjon på dette tidspunkt. Nydyrkningen ble oppstartet i1977.Under et kraftig regnskyll førte grøften med seg jord, grus og kvister og stoppet igjen avløpsrøret, ogdet strømmet vann inn på nedenforliggende eiendom og gjorde skade på alle bebodde rom ivåningshusets kjeller/sokkeletasje.Saksøkte A ble tilpliktet å erstatte skaden idet lagmannsretten fant at A hadde opptrådt uaktsomt ved ågrave selve grøften slik at det oppsto fare for tilstopping av Bs avløpsrør. Naturskadefondet hadde påforhånd avslått å erstatte skaden.I sine premisser for dommen uttaler lagmannsretten på s. 184 bl.a. følgende:”Etter bevisførselen legger lagmannsretten i motsetning til herredsretten til grunn at selv omnedbørmengdene var store den 17.desember 1977, var de neppe uvanlig eller ekstraordinærtstore. Kommuneingeniøren i Sykkylven ga under sin vitneforklaring uttrykk for at slikenedbørmengder har man også ellers et par ganger i året der på stedet. Det er forlagmannsretten fremlagt nye oppgaver fra Meteorologisk Institutt over nedbørmengder fraforskjellige steder ikke langt fra Sykkylven. For 17.desember 1977 viste målestasjonen på Sæbø52 mm, Ørskog 39 mm og Brusdalsvann II 57 mm. Målinger fra disse stasjoner fra 1970 (Sæbøfra 1972) til 1979, viser atskillige målinger omkring 50 mm og enkelte målinger til delsbetydelig over. Det var således langt fra upåregnelig at det kunne komme nedbør i distriktet avden styrke som kom 17.desember 1977.Fra å vurdere hvorvidt dette er å anse som et regnvær av force-majeure karakter, gårlagmannsretten rett på en uaktsomhetsvurdering ved at det sies at ”under disseomstendighetene finner lagmannsretten det uaktsomt av J.L. Aure å grave denne grøften slik atdet oppsto fare for tilstopping av Vangens avløpsrør.”Det er mulig lagmannsretten med dette mener at grøftegravingen kunne ha vært sett i et annet lysdersom det ikke var vanlig med slike nedbørmengder i det aktuelle området. Lagmannsretten ila her210