laste ned teksten her - va-jus

som om utvalget i sakene fjerner seg mer og mer fra de materielle reglene i kjøpsloven i diskusjonenom vannet har en mangel, og i stedet viser til generelle betraktninger om den utvikling som har funnetsted i forbrukertvistutvalgets praksis, uten at den konkrete drøftelse fremtrer som spesielt detaljert ellerutfyllende.I praksis synes det å være lagt til grunn at de problemer med vannet som påberopes, ikke bare mårepresentere en mangel, men at denne/disse må være vesentlige før det kan bli aktuelt med prisavslageller erstatning. Dette avviker fra kjøpsloven, der det ikke er nødvendig å påvise at mangelen har værtvesentlig for å få rett til prisavslag eller erstatning. Det er kun et krav til vesentlighet der abonnentenønsker å heve leveranseavtalen.Forbrukertvistutvalget har i vedtak datert 24. februar 2003 i sak 2002/243 mot Skien kommunevedrørende klage på manglende kvalitet på vannet, påpekt at lovfestingen av at vann omfattes avforbrukerkjøpsloven for fremtiden har fjernet den tvil som tidligere har vært til stede om den juridiskeriktigheten av å bedømme levering av vann etter kjøpsrettslige regler.Det ble videre gitt uttrykk for at selv om forbrukerkjøpsloven inneholdt en uttrykkelig bestemmelseom levering av vann, ga den ikke grunnlag for å endre Forbrukertvistutvalgets praksis om hva somutgjør en kjøpsrettslig mangel, i alle fall så lenge tvisten var regulert av kjøpsloven av 1988.Klagen gjaldt at vannet fra Ørnstjern vannverk i mange år både hadde vært misfarget og hadde hattsterk lukt av klor. Det ble videre anført at selv om det var vedtatt en plan for utbedring avvannforsyningen, var det ikke opplyst når dette rent faktisk skulle finne sted.Det fremgår av opplysningene i saken at mens drikkevannsforskriften av 1995 satte øvre tillatte grensefor vannets farge til 20 mg Pt pr. liter, hadde vannet i Ørnstjern de siste årene hatt et midlere fargetallpå 15–20. Høsten 2000 hadde tallet økt til 40–45, mens det vinteren 2001/2002 falt til rundt 35.Da klagen gjaldt misfarget vann, ble det av Forbrukertvistutvalget avslått å gi prisavslag underhenvisning til tidligere praksis. Det ble samtidig klart gitt uttrykk for at det ikke var noen helsefareforbundet med bruk av vannet.Det ble endelig drøftet særskilt om det faktum at måltall for farge i perioder hadde overstegetgrenseverdiene som var satt i offentlig regelverk, kunne lede til ansvar på basis av kjøpsloven § 17tredje ledd, slik den lød før vedtagelsen av forbrukerkjøpsloven. Til tross for at ordlyden kunne tale forat forholdet isolert sett kunne anses som en mangel, ble det i den konkrete saken lagt vekt på atdrikkevannsforskriften fra 2002 indirekte satte en frist til år 2005 med oppfyllelse av kravene tilbruksmessig god vannkvalitet, og at det på klagetidspunktet forelå dispensasjon fra kravene knyttet tilfargetallet i den aktuelle perioden.Vi vil til dette bemerke at drikkevannsforskriften av 2002 ikke fastsetter en utvidet frist til 2005, somvedtaket gir uttrykk for. Det fremgår imidlertid av vedlegget til forskriften at det for overskridelse avgrenseverdier i tiltakstype B, som fargetall sorterer under, av godkjenningsmyndigheten kan gisdispensasjon fra kravet i inntil 3 år. I 2002 var det kommunen selv som var godkjenningsmyndighet,og dispensasjon fra fargekravet var blitt innvilget av Skien kommune.Forbrukertvistutvalget synes etter dette tidspunkt kun å ha hatt to saker til behandling med krav omprisavslag pga. dårlig vannkvalitet fra offentlig vannverk. Dette gjelder for det førsteForbrukertvistutvalgets vedtak i sak 2003/0005 der det ble klaget over hyppige avbrudd ivannlevering, dårlig trykk og anbefaling om koking av drikkevann i perioder. Utvalget kom til at dentilbakeholdenhet med tilkjennelse av økonomisk kompensasjon i vannsaker som tidligere hadde pregetutvalgets vedtak, tilsa at klageren ikke kunne gis medhold.Forbrukertvistutvalget bemerket at:163