laste ned teksten her - va-jus

Pkt. 1 omfatter alle de kommunale/interkommunale/private vannverk som leverer vann til byer ogtettsteder. Dette punktet omfatter imidlertid også mindre vannforsyningssystem, som for eksempelhyttefelt, campingplasser, institusjoner og skoler med egen brønn mv. Det har ingen betydning omdenne tilknytningen er for deler av eller hele året. Kvalitetskravene gjelder på det sted vannverkseierleverer vannet fra seg.For eier av interkommunale vannverk vil dette normalt være på det sted det kommunale ledningsnettetbegynner. For kommunen som vannverkseier vil det normalt være på det sted ledningsnettet tilabonnenten begynner. For eier av internt fordelingsnett vil stedet normalt være ut av vannkranen, ellerhvis det er flere etterfølgende fordelingsnett, på det sted man leverer vannet fra seg. Et eksempel pådette som nevnes i veiledningen, er et større boligkompleks eller industriområde der det kan være éneier av hovedforsyningen og andre eiere av boligenhetene eller de enkelte kontor-/industribygg.Pkt. 2 gjelder for virksomheter som leverer drikkevann på flaske, beholdere eller annen emballasje. Islike tilfeller skal vannet tilfredsstille kvalitetskravene når det tappes på flasken etc. Det forutsettes atemballasjen ikke reduserer vannkvaliteten etter tapping. Dette blir for øvrig regulert gjennom forskrift21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler(matkontaktforskriften), sist endret 5. april 2010. Det fremgår for øvrig av denne forskriften at denikke omfatter offentlige eller private faste vannforsyningsanlegg, jf. § 1 andre ledd nr. 2.Pkt. 3 gjelder for næringsmiddelvirksomheter hvor det kreves vann av drikkevannskvalitet. Her skalvannkvaliteten tilfredsstilles når det kommer ut av det enkelte tappepunkt. Dette er uavhengig av omvannet inngår som ingrediens i et annet næringsmiddel eller om det benyttes til vask av utstyr somkommer i kontakt med næringsmidler.Pkt. 4 gjelder når drikkevann fraktes i store tanker, ofte fylt med vann fra et vannverk, frem til det stedder vannet skal brukes direkte eller fordeles videre. I slike tilfeller skal vannet ha drikkevannskvalitetnår det tappes ut av tanken. Vannleveranse fra skip, transport til innretninger på kontinentalsokkeleneller transporter i bulk for eksport til annet land, kan være eksempler på dette punktet.Det følger av veilederen at dersom vannkvaliteten i et tappepunkt i et internt fordelingsnett ikketilfredsstiller kvalitetskravene, og avvik fra dette ikke skyldes påvirkning fra det internefordelingsnettet, er det vannverkseier som er ansvarlig for å rette på forholdene. Er det flerevannverkseiere mellom det interne fordelingsnettet og vannkilden, må disse seg imellom finne ut hvorårsaken til avviket ligger. Hvis avvik skyldes det interne fordelingsnettet, er det eier av det internefordelingsnettet som har ansvaret. Skade på installasjoner i det interne fordelingsnettet (for eksempelvarmtvannsbereder) som skyldes vannkvaliteten, kan ikke belastes vannverkseier dersom denneleverer vann med kvalitet som tilfredsstiller kvalitetskravene i forskriften.Abonnenter som krever bedre kvalitet enn det forskriften krever, kan inngå avtaler med vannverket.Ansvarsplasseringen vil da bli regulert av avtalen mellom vannverkseier og abonnent.I begrepet ”påvirkning fra internt fordelingsnett” inngår både indre og ytre forhold. Indre forhold kanvære frigivelse av metaller fra ledninger og armatur, mens ytre forhold kan være at tappepunktet harhatt kontakt med en forurenset gjenstand.3.3.3.2 Internkontroll etter drikkevannsforskriftenInternkontrollkravet inntatt i drikkevannsforskriften § 5 tredje ledd gjelder for allevannforsyningssystem uansett størrelse, unntatt egen vannforsyning til en enkelt husholdning.Kravet om internkontroll understreker vannverkseiers ansvar for på en systematisk måte å sikretilstrekkelig leveranse av drikkevann, og innebærer at vannverkseier skal se til at eget tilsyn, drift ogvedlikehold er slik at man tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Omfanget av50