laste ned teksten her - va-jus

”Vurdere om det er nødvendig med statlige støttetiltak til vann- og kloakkanlegg, herunderanlegg som tar sikte på å hindre eller redusere forurensning av vassdrag og sjøområder, oghvilke retningslinjer eventuelle støttetiltak bør bygge på.”Bakgrunnen for oppnevnelsen av komiteen lå flere år tilbake og hadde sammenheng med den genereltstigende interesse for å motvirke vannforurensning, og med kommunenes problemer med hensyn tilfinansiering av vann- og kloakkanleggI Ot.prp. nr. 1 (1964–65) om ny bygningslov ble det lagt vekt på at vann- og avløpsspørsmålene burdeløses på en bedre måte enn tidligere, og at det var meget som talte for at utgiftene til helekloakksystemet burde dekkes ved tilknytningsavgifter.Komiteen som la frem forslag til den daværende lov mot vannforurensning, sluttet seg til dette, menantok at komiteens mandat ikke omfattet disse spørsmålene.Av forarbeidene for øvrig fremgår på s. 11 at departementet ikke fant å kunne foreslå lovfestet noenbestemt ordning med hensyn til om avgiftene skulle beregnes for det enkelte anlegg eller for et størreområde, for eksempel en hel kommune. Det ble forutsatt at kommunene selv skulle kunne bestemmeom avgiftene skulle beregnes for hvert enkelt anlegg, for et større område eller eventuelt for helekommunen innen rammen av forskrifter gitt i henhold til lovutkastet.3.1.1.2 Nærmere om lovens bestemmelserLoven slår i § 1 fast eierens plikt til å betale vann- og kloakkavgift til kommunen der den fasteeiendommen har tilknytning til kommunal vann- eller kloakkledning, enten direkte eller gjennomprivat stikkledning.Det samme gjelder der kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 65, 66 eller 92 førsteledd har krevd at eiendommen skal ha slik tilknytning. Det er adgang til å innkreve avgift selv om detikke står hus på eiendommen på samme betingelser som for bebygd eiendom. Dette forutsetter dog atkommunene aktivt bestemmer at avgift skal innkreves også for de ubebygde tomter. Departementetanfører i forarbeidene at det normalt bare bør fastsettes minimumsavgift basert på eiendommenstillatte utnytting for ubebygd eiendom.Kommunen kan også bestemme at det bare delvis skal betales avgift for slike eiendommer jf. § 1fjerde ledd, eller at avgiften helt skal bortfalle. Avgiftsfritaket kan meddeles generelt for all ubebygdeiendom i kommunen eller for enkelte eiendommer etter individuell vurdering.Det er bare ubebygd eiendom som kan fritas for avgift. Det ble i Ot.prp. nr. 58 ikke åpnet adgang til åfrafalle eller nedsette utlignet avgift, for eksempel av billighetsgrunner. Avgiftene måtte anses somordinær betaling for en ytelse, på linje med strøm eller telefon.Dersom grunnen til at en tomt ikke er bebygd er at det ved lov eller etter bestemmelse av offentligmyndighet er satt forbud mot bygging, kan det ikke kreves avgift så lenge forbudet står ved lag.Tilsvarende gjelder hvis byggehindringen skyldes annen særlig grunn som eieren ikke har ansvaret for.Lovens § 1 gir også kommunen klar hjemmel for å kreve avgift for utslipp av avløpsvann i vassdragfra en eiendom dersom kommunen legger vassdraget i lukket ledning (bekkelukkinger).Spørsmålet om hvorvidt det er grunneieren eller festeren som har plikt til å betale avgift tilkommunen, er løst i § 1 tredje ledd. Med mindre annet følger av særskilt inngått avtale mellompartene, skal avgiftsplikten påhvile festeren og ikke eieren dersom festeren på det tidspunktetavgiftsplikten inntrer har minst 30 års festetid igjen. Det samme gjelder når avtalen gir festeren rett til21