laste ned teksten her - va-jus

kommunens vandverker, og saaledes alle eiendommer i denne henseende ere stillede like,skjønnes der ikke i alminnelige rettsgrunnsetninger at kunne være noget til hinder for, atkommunen gyldig kan oppstille den nevnte kontraktsbetingelse for vandforsyningen, selv omman vil sige at kommunen faktisk har en monopolieret stilling med hensyn til byensvandforsyning.”3.2.2.2 Eidsivating lagmannsrett, RG 1959 s. 460I en langt senere dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett, RG 1959 s. 460, ble det på den annen sideantatt at det kommunale vannverk ikke kunne stenge av vannet til en eiendom for derigjennom åtvinge en kjøper til denne å betale vannavgiften.Lagmannsretten kom til samme resultat som byretten og bemerket om saken bl.a. følgende:”Det er opplyst at ledningsnettet var ferdig i april/mai 1955 og at vannet da ble satt på. Detoppsto i den følgende tid en del lekkasjer og andre vanskeligheter. Først ved månedsskiftetjuli/august var anlegget i slik stand at vannverket kunne regne med regulær drift. Abonnementetble deretter gjort gjeldende fra 1.august 1955. Det ble i den følgende tid foretatt oppmålingerog beregninger av de avgifter som skulle betales av abonnentene. Kvitteringsbøker med påførttilknytningsavgift og årsavgift ble sendt de enkelte abonnenter 5/6. oktober 1955. Kvitteringsbokble også sendt til Rammen som eier av gnr. 7, bnr. 63. Rammen har for lagmannsretten forklartat han ikke kan huske at han har fått kvitteringsboken eller annet krav om betaling av avgifter.Det er på det rene at Rammen 4.januar 1956 betalte vannavgift (årsavgiften) for tiden 1.augusttil 31.desesmber 1955.”Av dommen fremgår videre at Rammen ved kjøpekontrakt den 19. november 1955 solgte gnr. 7, bnr.63 til Sigurd Amundsen for kr. 46.000,– med overtagelse og oppgjør pr. 2. januar 1956. Rammen bleimidlertid boende i huset inntil 21. juni 1956, da Amundsen flyttet inn. Vannavgift for 1. halvår 1956ble betalt av Amundsen den 17. august 1956 med kr. 101,70, da han hadde mottatt varsel frakommunen om at dette beløp måtte betales. Han skal imidlertid ikke ha hørt noe omtilknytningsavgiften, som pr. 14. mai 1956 var uoppgjort. Blant restansene var medregnet ThorbjørnRammens tilknytningsavgift på kr. 1213,80.Formannskapet rykket den 9. juni 1956 inn et varsel om at uoppgjort tilknytningsavgift og vannavgiftmåtte betales innen 20. juni 1956 dersom avstengning av vannet ville unngås. Den 16. februar 1957ble det sendt melding til Amundsen om at vannet ville bli avstengt uten ytterligere varsel dersomtilknytningsavgiften ikke ble betalt innen 1. mars 1958.Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å gjøre Amundsen personlig ansvarlig for tilknytningsavgiftenda det ikke var godtgjort at Amundsen hadde overtatt denne forpliktelsen i forbindelse med kjøpet aveiendommen. Retten fant at det avgjørende måtte være at tilknytningsavgiften ikke var blitt omtaltunder salgsforhandlingene, og at den var helt ukjent for Amundsen. Under slike omstendigheter fantlagmannsretten at noen gjeldsovertagelse ikke kunne komme på tale.Spørsmålet ble så om kommunen allikevel hadde adgang til å avstenge vannet. Bestemmelser om slikadgang var tatt inn i de leveringsvilkår som ble vedtatt av herredsstyret i 1954. Det het i dissebestemmelsene:”Alle avgifter skal ukrevet innbetales til Vang herredskasserkontor. Vannavgiftene betaleshalvårsvis. Hvis ikke avgiftene blir betalt i rett tid, blir vannet uten varsel avstengt.Abonnementet følger eiendommen. Avgiften blir derfor å innbetale av eiendommens eier ogeventuelle restanser blir å betale av eieren selv om disse skriver seg fra tidligere eier.”Om betalingen av tilknytningsavgiftene heter det i leveringsvilkårene at de fastsattetilknytningsavgifter måtte innbetales kontant, men at formannskapet kunne samtykke i at41