laste ned teksten her - va-jus

Dersom omleggingen fører til en dårligere ordning for vann- og avløpsverket, for eksempel fordi denfører til en lengre og mer svingete trasé enn den tidligere, kan omlegging av ledningen bare krevesdersom det er mye om å gjøre for grunneieren og gevinsten ved en slik omlegging blir vesentlig størreenn tapet hos vann- og avløpsverket. I slike tilfelle skal grunneieren betale erstatning etter avgjørelse iskjønn for det tap som derved voldes, jf. servituttlova § 6. Vederlaget må ikke settes lavere enn detretten er verdt for vann- og avløpsverket.Der en omlegging vil kunne gjøre det mulig for en grunneier å bygge et nytt hus på tomten sin, må enkunne erkjenne at retten til å kreve omlegging er viktig for grunneieren. En omlegging vil imidlertidkunne føre til et mer driftsugunstig nett for vann- og avløpsverket ved at en lenger og mer svingetetrasé over eiendommen statistisk sett vil medføre høyere vedlikeholdsutgifter pga. økt antall løpemeterog større fare for brudd og lekkasjer.Bestemmelsen gir åpenbart anvisning på en interesseavveining, der grunneierens tap ved ikke å fåutnyttet tomten sin ved unnlatt flytting, må veies opp mot de kostnader som vil påløpe ved enomlegging av eksisterende ledningstrasé. I den forbindelse vil reglene om at grunneieren må dekkeomleggingskostnadene, samt eventuelle merkostnader omleggingen medfører for vann- ogavløpsverkene, kunne virke preventivt, ved at det ikke fremstår som veldig attraktivt å kreveomlegginger for mindre byggetiltak som oppsetting av garasje, støttemurer etc. Et alternativ tilomlegging kan være å forsterke eksisterende ledning med varerør, kulverter eller lignende slik at detskal være mulig å bygge over, men dette vil ofte kunne medføre like høye kostnader som enomlegging.Avgjørelse etter ovennevnte paragrafer hører under skjønn etter servituttlova § 18, med mindre parteneblir enige om en frivillig løsning.Det er verdt å merke seg at lovens regler bare er deklaratoriske, og ikke preseptoriske. Dette innebærerat partene har anledning til å avtale en avvikende ordning på forhånd. Dette følger direkte avservituttlova § 1 andre ledd, der det heter at bestemmelsene viker for det som følger av avtale ellersærlige rettsforhold, dersom loven ikke utrykkelig sier det motsatte.I Oslo kommune har det for eksempel siden slutten av 1970-tallet vært praktisert regler for slikeomlegginger som har vært lempeligere enn det som følger av servituttlovas regler. Her har grunneieresom har ønsket å bygge på tomten sin, ved omlegging bare blitt avkrevet erstatning for dagsverdien avde ledninger som utgår etter en antatt levetid på 80 år. Prinsippet ble praktisert slik at dersom enhovedledning var 40 år på det tidspunkt den måtte omlegges, skulle tiltakshaveren bare betalehalvparten av den utgåtte lednings kostnad.Reglene kunne føre til at en grunneier som ønsket å bygge en garasje på sin eiendom til kr. 150.000,–,kunne kreve en ledningsomlegging til en kostnad av for eksempel kr. 600.000,– uten å måtte dekkenoen del av vann- og avløpsverkets kostnad, dersom ledningen som utgikk var over 80 år. Dette gjaldtselv om ledningen i seg selv var i utmerket tilstand og godt kunne ha vart i over 40 år til. Dette synesåpenbart ikke å være samfunnsøkonomisk forsvarlig ressursbruk, og reglene er på denne bakgrunnforeslått endret.Det skal også nevnes at det kan være vann- og avløpsverket som servitutthaver som ønsker å utvideden opprinnelige rett, som er blitt ervervet ved avtale eller ekspropriasjon, til å legge vann- ogavløpsledninger, til også å omfatte tilleggsformål som legging av bredbåndskabler inne i, eller vedsiden av, eksisterende ledninger. Det kan da oppstå spørsmål om slik utvidelse kan foretas medhjemmel i servituttlova § 2 (i samsvar med tiden og utviklingen for øvrig), eller om dette krever nyavtale med grunneier, eventuelt ny ekspropriasjon.Disse spørsmål er ikke endelig avgjort for vann- og avløpsverkenes vedkommende, men det foreliggeren avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett av 5. januar 2001 som har en viss interesse i dennesammenheng. Avgjørelsen gjaldt spørsmålet om hvorvidt Hafslund, som tidligere ved ekspropriasjon273