laste ned teksten her - va-jus

Bakgrunnen for at kommunen har blitt gitt slik hjemmel er ifølge forarbeidene at tiltakshaver av og tilutsetter ferdigstillelsen for å dra fordel av å besitte anlegget. Kommunen kan i slike tilfeller ha behovfor å overta, for eksempel for å sikre videreføring av anlegget.Der tiltaket som utløser opparbeidelsen ikke er ferdig, foreligger ingen plikt til overtakelse etter § 18-1. Der kommunen overtar før ferdigstillelse, får den også ansvaret for ferdigstillelse.Når det gjelder virkningen av at kommunen har unnlatt å kreve overtagelsesforretning, vil det måttebero på en konkret vurdering om den aktuelle ledningen overhodet har vært omfattet av pbl. § 18-1,om det har blitt gitt dispensasjon fra opparbeidelsesplikten etter pbl. § 18-1, og om anlegget var ferdigtil overtagelse på et tidligere tidspunkt.Det kan i denne forbindelse også oppstå spørsmål knyttet til om kommunen ved passivitet har mistetadgangen til å påberope seg ev. feil og mangler ved ledningsanlegget som grunnlag for å nekteovertagelse. Dette må også vurderes helt konkret, sett i forhold til hvor lang tid som har gått sidenferdigstillelsen av ledningsanlegget, og hva som er begrunnelsen for at kommunen ikke tidligere harkrevd overtagelse av ledningsnettet.3.8.4.9 Kommunens adgang til å nedlegge offentlige ledningsanlegg slik at de blirprivate stikkledningerEt særlig spørsmål er om en kommune har anledning til å nedlegge offentlige hovedledninger som deenten selv har anlagt, har overtatt fra private til drift og vedlikehold på avtalegrunnlag, eller rentfaktisk har driftet og vedlikeholdt uten nærmere avtale, eller der kommunen har overtatt ledninger somhar blitt opparbeidet av private med hjemmel i plan- og bygningsloven § 18-1.Opparbeidelsesplikten etter §§ 18-1 gjelder både for vann, avløpsledninger og vei.Hva gjelder adgangen til å nedlegge en offentlig vei, følger det av vegloven § 7 og 8 at kommunen haradgang til dette. Tilsvarende lovregulering har vi ikke på vann- og avløpsområdet.Høyesterett har imidlertid i en avgjørelse inntatt i Rt. 2007 s. 651 vedrørende Nes kommune tattstilling til om kommunen har anledning til å nedlegge en vei hvor kommunen hadde påtatt seg enavtalerettslig forpliktelse til å drifte denne. Høyesterett uttaler her i premiss 57 at det var kommunensom til enhver tid selv måtte vurdere hvorvidt de midler den rådet over skulle forvaltes til fellesskapetsbeste.Selv om det var på det rene at Nes kommune rent avtalerettslig hadde forpliktet seg til å overta denaktuelle veien i 1983, og at de private grunneierne hadde rustet opp denne til fylkesveistandard nettoppav denne grunn og avgitt fri grunn til veien, fant Høyesterett at kommunen ikke kunne anses forpliktettil å opprettholde veien som kommunal vei for alltid eller for en bestemt minsteperiode. Det innebar atNes kommunestyres nedleggelsesbeslutning, som ble fattet i 2003, dvs. 20 år etter at man avtalerettslighadde forpliktet seg til å overta veien, og som var basert på en vurdering av kommunens økonomi påsistnevnte tidspunkt og hvilke formål som skulle prioriteres, ikke kunne anses for å utgjøre noe bruddpå den forpliktelsen kommunen påtok seg i 1983 til å overta veien.Det kan reises spørsmål ved om dommen som konkret gjelder vei også kan ha betydeligoverføringsverdi til kommunale VA-anlegg. Dette må særlig gjelde for adgangen til å nedlegge dedeler av det offentlige VA-nettet som på det aktuelle tidspunkt ikke lenger har noen fornuftig funksjonsom offentlig VA-anlegg som følge av omlegging av eksisterende nett, eller fordi de representerersvært små dimensjoner som kommunen etter dagens standard normalt ikke drifter som ledd i sitthovedledningssystem.252