laste ned teksten her - va-jus

Vann- og avløpsverket/kommunen er for det første i en monopolsituasjon, og dertil kommer at de allerfleste abonnenter gjennom reglene i pbl. §§ 65 og 66 har plikt til å være tilknyttet offentlig vannverk.En kan da ha den situasjon at en abonnent først mot sin vilje blir pålagt å knytte seg til et offentligvann- og avløpsanlegg, for i sin tur å bli bundet opp av vilkår for leveransen som han ikke har hattnoen mulighet for å påvirke. For bedriften vil handlingsalternativene i slike tilfeller enten være å godtavilkårene eller å legge ned bedriften.Før vi fikk avtaleloven § 36, hadde en ikke noen klar hjemmel for å sette slike avtaler til side, ogavtalesensur grunnet urimelighet ble da ”kamuflert” ved å si at vedkommende avtalevilkår ikke varvedtatt av medkontrahenten. Et godt eksempel på dette er vel Rt. 1948 s. 1111, der Høyesterett fant atden skadede kvinnen som falt ut av sporvognen etter bråstans, klarligvis ikke kunne være bundet avsporveiens reglement som hun ikke hadde vedtatt. Den reelle forklaringen var nok at Høyesterettsyntes det var urimelig at sporveiene skulle gå fri for erstatning i et tilfelle der det endte medpersonskade.Mens domstolene tidligere har vært forholdsvis tilbakeholdne med å underkjenne slike standardvilkår,foreligger det noe tingrettspraksis fra de senere år knyttet til ansvarsfraskrivelser i normalreglementetfra det ansvar som kommunene ellers ville ha hatt etter forurensningsloven § 24 A, hvoransvarsfraskrivelsene delvis har blitt satt til side. Det vises til gjennomgangen av denne rettspraksisenovenfor under kapittel 3.7.6. Høyesteretts dom i Stavangersaken 19. mars 2007, som gjaldt spørsmålom adgangen til å fraskrive seg ansvar for manglende dimensjonering, må imidlertid anses for å harekkevidde noe ut over det saken isolert sett gjaldt.Dette fordi Høyesterett ga uttrykk for at så lenge slike bestemmelser, som gjaldt forholdet mellomkommunen som ledningseier og abonnent, var basert på et saklig og forsvarlig skjønn, og man befantseg innenfor selvkostområdet, skulle det mye til før en eller noen få abonnenter ved hjelp avavtaleloven § 36 kunne sette avtalevilkårene til side. Etter Høyesteretts dom av 19. mars 2007 må detantas at terskelen for å nå frem med slike søksmål vil være høy.Flertallet i Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007 kom på den annen side til at det vil være istrid med avtaleloven § 36 å fraskrive seg ansvar for utilstrekkelig vedlikehold. Det kan etter våroppfatning reises sterke innvendinger mot dette, herunder at den begrunnelse som er gitt for dettestandpunkt vanskelig kan sies å være i samsvar med Høyesteretts avgjørelse av 19. mars 2007 og degenerelle uttalelsene som i den forbindelse ble avgitt som begrunnelse for resultatet.3.9.4 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, administrativebestemmelser utgitt av KS/Kommuneforlaget høsten 20083.9.4.1 InnledningStandard abonnementsvilkår for vann- og avløp består av administrative og tekniske bestemmelserutgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessigeforhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse.Vilkårenes formål er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelteabonnent i forbindelse med tilknytningen til offentlige vann- og avløpsanlegg, og å sikre betryggendeutførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg.Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp som ble utgitt høsten 2008, er en videreføring avNormalreglementet for Sanitæranlegg, utgitt av Kommuneforlaget på vegne av KS fra 1980, og sistoppdatert i 1998. I forbindelse med utarbeidelsen av den reviderte versjonen nedsatteKommuneforlaget i perioden 2007–2008 en egen redaksjonskomité der følgende deltok:Tom Arne Gjertsen, Oslo kommune258