laste ned teksten her - va-jus

kunne dispensere, hvis det i det hele tatt skal være mulig å tillate i enkelttilfeller at forskriften fravikesfor en viss tid.Drikkevannsdirektivet gir ikke anledning til å gi dispensasjoner utover det som fremgår av vedleggettil forskriften eller det som fremkommer av § 18.3.3.14 Straff – Drikkevannsforskriften § 20Bestemmelsen lyder som følger:”Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av den, erstraffbart i henhold til matloven § 28 og kommunehelsetjenesteloven § 4a-11.”Forskriften § 20 gir bestemmelser om straff ved overtredelse av forskrift eller av vedtak truffet medhjemmel i den. Med vedtak må det her ifølge veilederen forstås både enkeltvedtak og forskrifter.Enhver vil kunne anmelde overtredelse av drikkevannsforskriften eller vedtak truffet med hjemmel iden. Om tilsynsmyndigheten skal anmelde må vurderes i det enkelte tilfelle. Man bør ifølge veilederenvurdere om man kan nå frem med anmeldelsen. Ledd i vurderingen kan være hvor alvorligovertredelsen er.I tillegg til straffebestemmelsen i drikkevannsforskriften § 20 kan enkelte bestemmelser i denalminnelige straffeloven (strl.) komme til anvendelse. Aktuelle bestemmelser er §§ 152 og 357 samtbestemmelsene om straffeansvar for foretak etter straffeloven § 48 a og b.Straffeloven § 152 rammer den som tilsetter helseskadelige stoffer til drikkevannsbeholdninger ellervannløp. Strl. § 357 retter seg mot den som overtrer forskrifter som er gitt til beskyttelse av denalminnelige sunnhet. Etter formålsparagrafen i drikkevannsforskriften § 1 antas det i veiledningen atdette må være en forskrift som strl. § 357 beskytter.Som eksempel på at straffebestemmelsene inntatt i drikkevannsforskriften av 1995 har blitt benyttet ipraksis, kan nevnes Økokrims utferdigelse av forelegg mot Bergsøy Vasslag AL, som ble gitt en botpå kr. 200.000,– som straff for brudd på næringsmiddelloven §§ 9 og 3, drikkevannsforskriften § 13første og andre ledd, jf. § 15 samt straffeloven § 48 A.Grunnlaget for ovennevnte forelegg var at Bergsøy Vasslag AL i perioden fra lørdag 16. januar 1999til onsdag 5. februar 1999 på Herøy lot urenset (uklorert) vann fra reservevannskilden i Vikavatnet gåvia ledningsnettet til deler av befolkningen, institusjoner og bedrifter på Bergsøy. Dette resulterte i atdet urensede vannet fra Vikavatnet kom ut med salmonellabakterier, noe som igjen medførte allmennhelsefare ved bruk av vannet i området. Det ble også som grunnlag for forelegget pekt på at det blelevert vann uten at det var etablert et internkontrollsystem som fremmet sikkerhet for overholdelse ogstyring med de kritiske punkter og hvordan selskapet skulle forholde seg ved avvik.Det ble samtidig uttatt forelegg mot styreformann og daglig leder av Bergsøy Vasslag AL på kr.30.000,– for at han i denne egenskap lot urenset (uklorert) vann gå som ovenfor beskrevet. Boten tilstyreformannen og daglig leder ble senere nedsatt til kr. 10.000,–.Nærmere opplysninger om det inntrufne fremgår i en artikkel i tidsskriftet ”Nærkontakt” nr. 2 1999,skrevet av leder for Næringsmiddeltilsynet for Søre Sunnmøre, Anne Stine Foldal.Hun skriver at Næringsmiddeltilsynet for Søre Sunnmøre (NTSS) fikk melding fra Folkehelsa den 2.februar 1999 om at det hadde dukket opp flere tilfeller av salmonellose i distriktet, og arbeidet med åfinne smittekilden ble umiddelbart iverksatt. Det kom etter hvert frem at vann fra reservevannkildenvar blitt tilkoblet direkte, uten desinfeksjon, fordi det var lite trykk i deler av ledningsnettet.66