laste ned teksten her - va-jus

”Reglene tar imidlertid først og fremst sikte på avløpsvann som ledes til kommunalt nett, entendet kommer fra boliger eller fra industrien.”…”Også overvann (overflatevann) i form av avrenning fra regnvann og smeltevann som avledespå overflaten regnes i denne sammenheng som avløpsvann.”Det heter avslutningsvis at:”Skulle en ledning også være bestemt til andre formål, går den inn under reglene i kapittel 4,bare dersom den i hovedsak er bestemt for avløpsvann.”Forarbeidene synes altså å ha det utgangspunkt, at et naturlig vassdrag som legges i kulvert/lukkes,ikke av den grunn blir å anse som et avløpsanlegg.Unntak kan imidlertid tenkes der det vesentlige av vannføringen nedstrøms bekkelukkingspunktetbestår av kommunalt tilført avløps- og/eller overvann. I den grad den kommunale tilførselen utgjørmindre enn 50 % av vassdragets naturlige årsavrenning (ikke i hovedsak er bestemt for avløpsvann),synes det mest naturlig å la bekkelukkingen bli regulert av vannressurslovens regler.Et alternativt ansvarsgrunnlag kan også være reglene i lov 16. juni 1961 om rettshøve mellom grannar(grannelova) som fastslår at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig ertil skade eller ulempe på naboeiendommen. Dersom retten skulle komme til at kulverten kunne værtanlagt på en måte som i stor grad ville ha redusert skadevirkningene for omgivelsene, er det ikkeutelukket at den ville kunne erklære kulverten som innretning som nabostridig etter grannelova § 2.I vurderingen av om noe er nabostridig etter § 2 skal det ifølge bestemmelsen selv legges vekt på omhva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempen.Dersom retten først kommer til at grannelova § 2 er overtrådt, vil kommunen som kulverteier væreobjektivt ansvarlig for det tapet naboen(e) har lidt, eller lider, etter grannelova § 9. Naboen kan også ien del tilfeller kreve det nabostridige forhold rettet, dvs. at f.eks. den nabostridige kulvert kan krevesombygd slik at den ikke lenger vil være nabostridig, jf. grannelova § 10.Plikten til å rette nabostridige forhold etter § 10 omfatter ikke de tilfeller der det er avholdtgranneskjønn etter §§ 7 og 8, når det er gjort vedtak om eller gitt samtykke til ekspropriasjon av grunntil tiltaket eller når slik ekspropriasjonsrett følger direkte av loven, eller så langt forurensningsloven §10 andre ledd gir unntak fra rettingsplikten.I tilfeller der retting ville volde så store kostnader eller tap ellers for eieren av kulverten, kan det gjøresunntak fra rettingsplikten når det ikke er noe særlig å legge tiltakshaveren til last, på det vilkår atnaboen får erstatning som ikke må settes lavere enn skaden eller ulempen, jf. § 10 andre ledd. Merk atrettingsplikt også kan følge av vannressursloven § 37 der vassdragstiltaket kan volde skade.En har også tilfeller der skaden primært skyldes at det ikke har blitt utvist tilbørlig aktsomhet fra densom har anlagt bebyggelse i nærheten av elv eller bekk, ved at denne har blitt etablert for nært. I sliketilfeller kan det også oppstå spørsmål om det er bygningsmyndighetene i kommunen som har et ansvarfor at området er regulert til boligbebyggelse, og for at det i det konkrete tilfelle har blitt gittbyggetillatelse.Det er i denne sammenheng nærliggende å peke på plan- og bygningsloven 2008 § 28-1 som anviser atgrunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentligulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan for slike områder om nødvendignedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.195