laste ned teksten her - va-jus

forsikringstager. Regresskravet ble fremmet med hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 26 omskadeerstatning (skl.) § 4-2.Etter å ha konstatert at det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng, vurderte retten hvorvidt det ettervedtagelsen av forurensningsloven § 24 a fremdeles forelå et unntak for ansvar ved force majeure.Retten påpekte at verken ordlyden i forurensningsloven § 24 A, lovens kapittel 8 eller andrelovbestemmelser ga svar på dette. Under henvisning til vassdragslovutvalgets innstilling inntatt i NOU1994: 12 pkt. 18.3.3 s. 262, mente retten å finne støtte for at utvalget mente å fjerne dennebegrensningen i kommunens ansvar.Det ble også påpekt at når departementet i merknadene til vannressursloven § 47 hadde henvist til atansvarsfrihet ved force majeure som tidligere burde overlates til rettspraksis, mens utvalget ikke haddenoen tilsvarende uttalelser om ansvar for avløp iht. forurensningsloven § 24 a, kunne det tale for atutvalget mente de to bestemmelsene skulle ha ulikt innhold på dette punkt.Retten konkluderte etter dette med at det samlede rettskildebildet talte for at man ved innføringen avforurensningsloven § 24 a opphevet force majeure som ansvarsbegrensning ved skade voldt vedavløpsanlegg. Retten kom følgelig til stikk motsatt resultat av Fredrikstad tingrett i samme spørsmålbare tre uker etter. Dommen ble påanket, men er senere forlikt.j) Haugesund tingretts dom av 25. januar 2005Haugesund tingrett har i dom av 25. januar 2005 lagt til grunn at forurensningsloven § 24 a ikke kanvære slik å forstå at ethvert tilbakeslag i kloakken er ansvarsbetingende for kommunen. Det uttales atdet må innfortolkes en begrensning i begrepet ”tilbakeslag” slik at dersom dette hadde vært unngåtthvis den private stikkledning ev. anordning av sluker/avløp hadde vært i samsvar med de tekniskekrav, vil det være ansvarsbefriende for kommunen. Dette ut fra det forhold at det tidvis må aksepteresat anlegget arbeider under et visst overtrykk, jf. ovenfor.Grunnlaget for frifinnelse av kommunen i denne dommen var imidlertid at retten ikke fantårsakssammenheng mellom vannskaden og ev. mangelfull kapasitet i kommunens avløpsnett, da denfant at den manglende overhøyden på det private avløpsrøret var årsaken til oversvømmelsen.k) Dom avsagt av Borgarting lagmannsrett 13. juni 2007Fredrikstad tingrett avsa den 4. juli 2005 på nytt dom i en sak hvor force majeure var tema. Spørsmåletvar her blant annet om det var ført tilstrekkelig med bevis for at det regnværet som falt over deler avFredrikstad kommune den 7. september 2002, og som forårsaket skader i nærmere 250 kjellere, haddeet gjentaksintervall på 50 år eller mer, og hvorvidt dette i seg selv var tilstrekkelig til frifinnelse somfølge av force majeure.Retten fant, som i den tidligere avsagte dom i oktober 2004, at det fremdeles var et unntak frakommunens ansvar etter forurensningsloven § 24 a for nedbør som var å anse som force majeure. Detble uttalt i dommen på s. 29 at:”dersom force majeure skal medføre ansvarsfrihet, må den forårsakede hendelsen ligge utenforledningseiers kontroll og mulighet for å minske skaden. En ledningseier kan gjennomhensiktsmessig planlegging begrense nedbørsavrenningen og eventuelle skadevirkninger.”Hva gjaldt den konkrete vurderingen av hvorvidt de nedbørsmengdene som falt over Fredrikstadkommune den 7. september 2002 falt inn under definisjonen av force majeure, uttalte retten at slikenedbørsmengder (mellom 56 og 70 mm på 7 timer) ikke inntraff ofte, men fra tid til annen, og dermedikke kunne anses for å være upåregnelige.215