laste ned teksten her - va-jus

I Stein Rognliens bok Produktansvaret (1992), s. 28, nevnes at det finnes en rekke tilfeller dervannskader forårsakes av mangelfulle produkter, som for eksempel ved sprekk i varmtvannsberederen.Det nevnes imidlertid ikke spesifikt de skader som kan oppstå på person ved at vannet ikke holderhygienisk standard, eller de merutgifter dette kan medføre til kjøp av flaskevann, økte drivstoffutgiftertil kjøring av vann, koking av vannet etc.Derimot nevner han på samme side et eksempel på en produsent av is som kjøpte et parti kokosfettsom skulle gå inn som en bestanddel av sjokoladetrekket til ispinner. Da produksjonsprosessen varferdig, viste det seg at ispinnene var uspiselige fordi kokosfettet hadde vært harskt. Det kan spørres omdet er grunn til å bedømme situasjonen annerledes dersom ispinnene var uspiselige fordi vannet somhadde inngått i prosessen med å lage is, holdt dårlig standard, og ispinnene av den grunn ikke kunneselges. Etter vårt skjønn er dette to sider av samme sak som ikke burde bli behandlet forskjellig.EU-direktivet ble en del av EØS-avtalen. Dette førte til enkelte justeringer i loven 27. november 1992nr. 113 og 24. juni 1994 nr. 40. EU-direktivet ble transformert direkte inn i loven.Loven definerer i § 1-1 sitt saklige virkeområde. Bestemmelsen lyder:”Loven gjelder det erstatningsansvar en produsent har for skade som voldes av produktfremstilt eller satt i omsetning som ledd i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestiltvirksomhet.Loven begrenser ikke retten til å kreve erstatning på annet grunnlag.”Loven vil også gjelde for produksjon som stat og kommune står for. Dette gjelder uten hensyn til omvirksomheten er skilt ut som eget rettssubjekt, eller om den er organisert som en del av den offentligeforvaltning. Passusen ”eller dermed likestilt virksomhet” tar hovedsakelig sikte på egenproduksjon isamvirkeforetak, i det offentlige og i ideelle lag, foreninger eller andre sammenslutninger. Slikvirksomhet vil ikke alltid kunne anses som ervervsvirksomhet, men vil gjennom den nevnte passuslikevel omfattes av loven (Rognlien: Produsentansvaret (1992), s. 138).Med ”erstatning på annet grunnlag” menes skyldansvar, reglene for ulovfestet objektivt ansvar ellerarbeidsgiveransvaret. Heller ikke selgers ansvar etter kjøpsloven blir påvirket av produktansvarsloven.Der selgeren også er produsent med ansvar etter produktansvarsloven, vil kjøperen kunne kreveerstatning etter denne loven.Loven definerer videre i § 1-2 hva som menes med produkt.”Med ”produkt” menes alle slags varer og løsøre hva enten det er naturprodukt ellerindustriprodukt, råvare eller ferdigprodukt, delprodukt eller hovedprodukt, også om produkteter innføyd i annet løsøre eller fast eiendom. Produkt omfatter også elektrisitet. Avfall somoppstår under produksjon omfattes dersom avfallet settes i omsetning som ledd i virksomhetsom nevnt i § 1-1.”Til fast eiendom hører blant annet vann- og avløpsledninger. Tjenesteytelser faller utenfor loven. Inote 21 til bestemmelsen i Norsk kommentert lovsamling presiseres at vann, olje, gass, parafin o.l. gårinn under loven som produkt, jf. prp. 1988 s. 47 og Krügers Kjøpsrett s. 497. Det nevnes spesifikt densituasjon at vannet er forurenset eller har farlige egenskaper ut over den objektive forventningen etter§ 2-1. Det nevnes også uttrykkelig at slike produkt ved levering gjennom rør kan ha ensikkerhetsmangel, f.eks. på grunn av feil trykk. Total leveringssvikt må bedømmes på samme måtesom strømstans.Den ansvarlige etter produktansvarsloven § 1-3 vil både være den som tilvirker eller frembringer etprodukt som definert i § 1-2 nr. 1, og enhver som har frembydd et produkt ved å anbringe sitt navn,varemerke eller annet kjennetegn på produktet eller dets pakning. Videre vil også forhandlere av etprodukt kunne bli ansvarlige på nærmere angitte vilkår.172