laste ned teksten her - va-jus

3.1.2.1 Rammen for gebyrene – Forurensningsforskriften § 16-1Bestemmelsen lyder som følger:”Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- ogkloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- ogavløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer forberegning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn.Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene,samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtakom gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte ogindirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- ogavløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides isammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag overhvilke beløp gebyrene antas å innbringe.”Det fremgår av SFTs kommentarer til bestemmelsens første ledd at kommunen ikke er pålagt fullkostnadsinndekning gjennom gebyrer, men at intensjonen er at brukerne av tjenestene i kommunenfullt ut skal dekke alle kostnader i forbindelse med kommunale vann- og avløpsanlegg. Prinsippet omat forurenseren skal betale, jf. forurensningsloven § 2 nr. 5, tilsier også at kommunen dekker allekostnadene på avløpssektoren gjennom gebyrer. Forurenseren er i dette tilfellet den enkelte som haravløp knyttet til kommunalt nett. Lavere inndekning vil medføre at deler av kostnadene på vann- ogavløpssektoren må finansieres via kommunebudsjettet.Denne bestemmelsen setter kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren som denøvre grense for hvor mye kommunen til sammen kan kreve inn i vann- og avløpsgebyrer(selvkostprinsippet). Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med enforsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget.Kostnader til oppfølging av forholdene i vannkilden og i resipienten kan tas med iberegningsgrunnlaget for henholdsvis vann- og avløpsgebyret. Andre kostnader, for eksempel tilbygging og drift av fontener, tilretteleggelse av vannkilder for bading, fiske og annet friluftsliv samtandre miljøtiltak, kan ikke finansieres ved hjelp av vann- og avløpsgebyrer. At det er kommunenskostnader som skal kunne dekkes ved gebyrene, innebærer at kostnader som er dekket på andre måter,ikke kan tas med i gebyrgrunnlaget. Kostnader som er dekket gjennom for eksempel statlige tilskudd,må således holdes utenfor. Vann- og avløpsgebyrene skal ikke brukes til å finansiere andre deler avkommuneforvaltningen.Vass- og kloakkavgiftsloven § 3 innebærer at kommunen har frihet til å fastsette regler forgebyrberegningen innenfor de rammene loven og forskriften setter. Der loven eller forskriften ikke girbegrensninger, står kommunen fritt i å utforme egne bestemmelser.Regler for hvordan gebyrene skal beregnes, fastsettes etter forurensningsforskriftens § 16-1 andre leddav kommunen i forskrift. Vedtak om gebyrenes størrelse regnes også som forskrift, jf.forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c.Før kommunen fastsetter gebyrenes størrelse, skal det foreligge overslag over forventede kostnader oginntekter på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Overslagene skal omfatte kommunens antattedirekte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader samt forventedeinntekter fra gebyrer og annet, for eksempel inntekter fra salg av vann. Overslagene skal dekke enperiode på tre til fem år og så vidt mulig knyttes til kommunens rullerende økonomiplan.Ifølge SFTs kommentarer til bestemmelsen skal det skilles mellom gebyr for vann og gebyr for avløppå grunnlag av kommunens kostnader forbundet med hver av disse sektorene. Gebyrperiodenforutsettes normalt å være ett år slik at kommunens gebyrinntekter ikke skal overstige kostnadene i24