laste ned teksten her - va-jus

Det kan tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse ogbeskaffenhet. Prinsipielt gjelder at vann inn = vann ut.Med bruk av bebyggelse menes ifølge SFTs kommentarer varige bruksmåter. Midlertidig ikke-bruk erikke relevant, slik som at en bolig står tom i en periode. Gjelder det derimot eiendom beregnet påfritidsbruk eller som av andre grunner har lavt vannforbruk, er bestemmelsen relevant. Det kan såledesfastsettes særlige regler for eksempel for bebyggelse som bare er i bruk deler av året, som har et særligstort areal i forhold til vannforbruk og avløpsmengde, som har tomt som medfører stort vannforbrukosv.Andre kriterier, som for eksempel gebyrpliktiges privatøkonomi (minstepensjonister, uføretrygdedeeller arbeidsledige), antall personer, antall våtrom i huset etc., kan ikke legges til grunn forgebyrberegningen. Bestemmelsen gir adgang til å fastsette ulike beregningsmåter for eiendommer medulik bruk etc. Dette innebærer ikke at selve prisen pr. m 3 vann/avløp kan settes forskjellig for deforskjellige eiendommene.For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, kan vannforbruket fastsettes i trinn.En eventuelle fast del skal være stabil og ikke avspeile variasjon i forbruk. Den faste delen avårsgebyret bør heller ikke hindre den enkelte abonnent i å kunne påvirke sitt eget gebyr gjennom åregulere vannforbruket. Ved ressursknapphet kan kommunen vurdere å fastsette gebyret på grunnlagav forbruk alene (dvs. at gebyret kun er basert på en forbruksavhengig variabel del).Den enkelte gebyrpliktige kan etter forurensningsforskriftens § 16-4 andre ledd kreve at vannforbruketskal fastsettes ut fra målt og ikke stipulert forbruk hvis ikke kommunen i forskrift har bestemt at allegebyrpliktige skal betale etter målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling(installasjon, drift, avlesning m.m.), og måling må utføres etter kommunens anvising. Ved manglendeavlesning av vannmåler og innsendelse av data kan kommunen fastsette forbruket.Som del av nasjonal implementering av rådsdirektiv 2004/22/EF om måleinstrumenter (MID),fastsatte Nærings- og handelsdepartementet 26. april 2006 ny forskrift om krav til vannmålere.Forskriften fastsetter hvilke krav vannmålere skal oppfylle for å kunne gjøres tilgjengelig på markedet(førmarkedskontroll). Forskriften trådte i kraft 30. oktober 2006. Dersom kommunen ønsker å sikrehensiktsmessig drift- og vedlikehold, vil det være mulig for kommunen selv å kjøpe vannmålere forutleie til abonnenter.For næringsbygg og andre bygninger som ikke brukes som bolig, er hovedregelen etterforurensningsforskriftens § 16-4 fjerde ledd at årsforbruket, eventuelt den variable delen av årsgebyret,beregnes på grunnlag av målt vannforbruk. Er det ikke installert vannmåler, kan det fastsettes særligeregler eller inngås særlige avtaler om beregning av gebyret. Kommunen har begrenset adgang til åsette lavere gebyrer for disse bygningene enn det som ville følge av kommunens ordinæreberegningsmåte for boliger.Av SFTs kommentarer til bestemmelsen følger det at det ikke er adgang til å fastsette en renkvantumsrabatt for storforbrukere av vann. For bedrifter, gartnerier, gårdsbruk og annen virksomhethvor avløpsmengden avviker vesentlig fra vannforbruket, kan det inngås avtale basert på avvikendeavløpsmengde.Det kan gjøres fradrag for vann som går inn i bedriftens produkter, eller av andre grunner ikke slippesut i avløpsnettet fra næringsbygg og andre bygninger nevnt ovenfor.Det kan beregnes økt avløpsvannmengde i forhold til målt vannforbruk dersom overvann føres tilavløp. For bygg med installert sprinkleranlegg kan det gjøres særlige avtaler slik at kommunenskostnader blir dekket.27