laste ned teksten her - va-jus

Det nye drikkevannsdirektivet angir ikke krav til kvalitet på råvann til produksjon av drikkevann. Kravtil råvann i drikkevannsforskriften av 1995 stammet fra eget råvanns-/vannressursdirektiv(75/440/EØF) og direktiv for prøvetaking av råvann (79/869/EØF).I EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) er det tatt inn krav til overvåking av vannressursergenerelt, og til vannkilder som brukes til eller er tenkt brukt til produksjon av drikkevann spesielt.De norske reglene inneholder pr. dato ingen konkret grenseverdi for parasitter annet enn den generellebestemmelsen om at vannet skal være fritt for helseskadelige mikroorganismer i et antall som kanutgjøre fare for folkehelsen. Dette samsvarer med det syn Verdens helseorganisasjon har, og medformuleringen i artikkel 4 i EU direktiv 98/83/EC.Vi går av plasshensyn ikke inn på kravene til den enkelte parameter i denne fremstillingen, menhenviser til veiledningen til forskriften og selve forskriftsteksten. Det skal imidlertid sies litt om kravettil pH (surhetsgrad). Kravet er at vannet skal ha en pH mellom 6,5 og 9,5. Dette er gitt tiltakstype C. Imerknadene fremgår det at vannet ikke skal være korrosivt.Av veilederen fremgår det at kravet er satt fordi rørmaterialer og installasjoner som er i kontakt meddrikkevann, blir utsatt for tæring (korrosjon) på grunn av vannets kjemiske og fysikalske egenskaperog mikrobiell aktivitet. Tæringen svekker materialene og gir vanligvis dårligere vannkvalitet.Korrosjon på et materiale kan forhindres eller reduseres ved justering av vannkvaliteten ibehandlingsanlegget. I de fleste distribusjonssystem for drikkevann inngår det imidlertid flere typermaterialer der den optimale vannkvaliteten er ulik. Derfor er det ofte ikke mulig å produsere vann somikke er korrosivt for ett eller flere av de materialene som er til stede i distribusjonssystemet.Materialtyper som påvirkes av vannkvaliteten, og som det derfor er viktig å ta hensyn til, er jern ogstål som brukes i vannledninger, sementbaserte materialer (betong) som brukes i basseng og ledninger,kobber som brukes i stikkledninger og husinstallasjoner, og messing i kraner, ventiler og lignende. Forplastmaterialer som brukes i nyere installasjoner, er vannkvaliteten av mindre betydning.En anbefalt vannkvalitet som gir en tilfredsstillende beskyttelse av kobber, messing og sementbasertematerialer, er gitt i veilederen til drikkevannsforskriften. Det anbefales her en konsentrasjon på 8,0–9,0 i pH, en alkalitet på 36–60 mg/l HCO3, et kalsiuminnhold på 15–25 milligram pr. liter og lavestmulig fri CO2.Det fremheves at økende konsentrasjoner av fri CO2 gir økende korrosjon. Det opplyses videre at jernog stål stiller andre krav til vannkvalitet for å minimalisere korrosjonen. Ifølge veilederen tyder nyereerfaringer på at lavere pH og høyere konsentrasjon av fri CO2 enn det som ovenfor er angitt, kan væregunstig.Norsk Vann har utgitt en egen veiledning om hvordan prøvetakingen bør legges opp, jf. Norsk Vannrapport 148/2006 Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsprogrammer for drikkevann.3.3.7 Materialvalg og dimensjonering av transportsystem ogvannbehandlingsanlegg – Drikkevannsforskriften § 13Bestemmelsen lyder som følger:”Materialer i transportsystem, internt fordelingsnett og vannbehandlingsanlegg med videre somdirekte eller indirekte kommer i kontakt med vann i vannforsyningssystem, må ikke kunne avgistoffer til vannet som kan medføre fare for helseskade eller som kan føre til en uakseptabelendring i vannets sammensetning, herunder en forringelse av vannets sensoriske egenskaper.58