laste ned teksten her - va-jus

etter første ledd, kan være ansvarlige. Det mest praktiske i disse tilfellene er, ifølge forarbeidene, at enfastsetter at kommunen skal overta ansvaret for drift og vedlikehold av private anlegg. En selvfølgeligforutsetning for et slikt vedtak er imidlertid at anlegget ikke funksjonerer tilfredsstillende. Det påpekesat foretatte undersøkelser av avløpsanlegg (70-tallet) viste at det pga. manglende fagkyndighet varmange anlegg som ikke virket etter forutsetningene, og at en rekke anlegg var ute av drift på grunn avmanglende opplæring hos det ansvarlige personellet.Andre ledd åpner imidlertid for at også andre kan påta seg ansvaret for drift og vedlikehold.Forutsetningen er imidlertid at en har garantier for at de vilkår som er fastsatt i tillatelsen, vil blioppfylt. Forarbeidene nevner som eksempel at en kommune har koblet seg til et privat anlegg som eiesav en bedrift, men at det likevel vil være mest hensiktsmessig at bedriften har ansvar for drift ogvedlikehold. Likeledes kan det oppstå et konkret behov for at andre enn eieren av den eiendommensom anlegget først ble anlagt for, bør ha ansvaret for driften av anlegget.I de tilfeller hvor kommunen pålegges ansvar for private anlegg, kan kommunen få dekket sinekostnader til drift og vedlikehold gjennom kloakkavgiften, jf. § 25 første ledd. Et slikt pålegg vil værebindende både for kommunen og de private eiere. Pålegget kan imidlertid binde en del av de midlerkommunen har til utbyggingsformål, og i siste instans tvinge kommunen til å bygge ut ett områdefremfor et annet. Departementet mener derfor bestemmelsene i andre ledd bør anvendes medvarsomhet dersom kommunen motsetter seg det.3.4.7.6 Forurensningsloven § 24 a – Særlige erstatningsregler for avløpsanleggBestemmelsen lyder som følger:”Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordikapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. §§ 57-61 gjeldertilsvarende.”Bestemmelsen kom inn i forbindelse med vedtagelsen av vannressursloven den 24. november2000. Bestemmelsen er nærmere omtalt under samlekapittel 3.7 som behandler erstatningsansvar forledningsbrudd, tilbakeslag, tilstopping etc. i sin helhet, se kapittel 3.7.4. Bestemmelsen behandlesderfor ikke ytterligere under dette punkt.3.4.7.7 Forurensningsloven § 25 – Utgifter til anlegg, drift og vedlikehold avavløpsanleggBestemmelsen lyder som følger:”Utgiftene til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg som drives av kommunen, dekkes avkommunen. Kommunen kan kreve full eller delvis dekning av sine kostnader ved innkreving avavgift i samsvar med lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.Kommunen kan uten hinder av annet punktum kreve refusjon etter plan- og bygningsloven kap.IX.”I de tilfeller hvor kommunen har overtatt ansvar for drift og vedlikehold for et privat avløpsanlegg, jf.§ 24 andre ledd, gir vann- og kloakkavgiftsloven fra 1974 ikke hjemmel til å pålegge avgift. I dissetilfellene er § 25 første ledd selvstendig hjemmel for å pålegge avgift. Avgiften fastsettes i samsvarmed vann- og kloakkavgiftsloven og de forskrifter som er gitt mht. beregning av avgifter.Utgiftene til anlegg, omlegging eller utvidelse av avløpsanlegg kan kreves refundert av kommunen isamsvar med reglene i plan- og bygningsloven kapittel IX i stedet for gjennom avgift.84