laste ned teksten her - va-jus

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av gjødselvareforskriften eller bestemmelser og vedtak gitt imedhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28, forurensningsloven kapittel 10,kommunehelsetjenesteloven § 4a-11 dersom overtredelsen ikke rammes av strengerestraffebestemmelser, jf. forskriften § 35.Det følger av forskriftens § 36 at vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen.Kommunen har hjemmel til å kreve retting av forhold som kan medføre helseulemper, men er ikkepålagt å gjøre det dersom det ikke er overhengende fare for helseskade. Det at kommunen etteranmodning for eksempel fra de luktplagede naboene lar være å fatte vedtak i en sak, vil også kunnepåklages til Fylkesmannen.Det er kun personer eller virksomheter som er part i saken, eller som har rettslig klageinteresse, somkan bringe en klage over slik ikke-bruk av myndighet inn for klageorganet. For at ikke-bruk avmyndighet skal kunne kalles et enkeltvedtak, må imidlertid kommunen ha behandlet saken ferdig, jf.veiledningen s. 20.Kapittel 9 omhandler tidspunktet for ikrafttredelse og opphevelse av andre forskrifter. Det følger avforskriftens § 37 at forskriften trådte i kraft 20. juli 2003. Fra samme tid ble forskrift av 28. mai 1998nr. 562 om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler mv. opphevet. Det samme var tilfellet medforskrift av 2. januar 1995 nr. 5 om avløpsslam, forskrift 11. februar 2002 nr. 337 om husdyrgjødsel ogforskrift av 1. august 1991 nr. 555 om silopressaft.3.4.9.2 Avløpsverkenes ansvar for manglende slamkvalitetMed hensyn til hvilket ansvar et avløpsverk kan komme i dersom det leveres mangelfullt slam iforhold til gjødselsvareforskriftens krav, vil det for det første kunne bli snakk om sanksjoner fratilsynsmyndighetene etter de regler som er påpekt ovenfor.Der en kommune har levert mangelfullt slam til en slamentreprenør, og vedkommende er ukjent meddette, vil det lett kunne bli ansvar for de merkostnader som slamentreprenøren derav blir påført. Hervil det imidlertid måtte foretas en nøye gjennomgang av de kontrakter som er inngått, ogundersøkelser av om kommunen for eksempel har fraskrevet seg denne type ansvar.Der slamentreprenøren er kjent med at slammet ikke tilfredsstiller forskriftens krav, og påtar seg åhåndtere dette for kommunen like fullt, vil det i utgangspunktet ikke kunne bli snakk om ansvar foravløpsverket. Dette vil imidlertid også avhenge noe av hvilken kontraktsregulering som finnes mellompartene.Der slamentreprenøren i strid med slamforskriften sprer avløpsverkets slam hos bøndene og dermedbryter forutsetningene for avtalen mellom avløpsverket og slamentreprenøren, oppstår spørsmålet omavløpsverket vil være direkte ansvarlig overfor den godtroende mottaker av slammet, som avslamentreprenøren kanskje til overmål har fått forsikringer om at alt er i orden.Vurderingstemaet er altså i hvilken grad et avløpsverk har et eget ansvar for selvstendigeoppdragstakeres feil. Denne problemstillingen er diskutert i langt større bredde under kapittel 3.5.6.2nedenfor, under gjennomgangen av generelle ansvarsgrunnlag for erstatningsansvar. Her trekkes detfrem et eksempel på at en kommune har blitt ansett ansvarlig også for selvstendige oppdragstakere, jf.Rt. 1967 s. 687.Saksforholdet var her at en person som kommunen hadde engasjert til å tømme privetene i en avkommunens leiegårder, hadde tømt privetinnholdet rett i en bekk. Dette medførte at en eiendom somhadde denne som rentvannskilde, fikk skade på sitt kyllingoppdrett og ørretklekkeri.144