laste ned teksten her - va-jus

li ansvarlig direkte med grunnlag i loven, kan pekes på det ansvar han som arbeidsgiver kan komme ietter skadeerstatningsloven (skl.) § 2-1. Denne bestemmelsen lyder bl.a.:”Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakersutføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte medrimelighet kunne stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikkeskade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten avvirksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. …”Vann- og avløpsverkseier hefter i slike tilfeller objektivt – altså uten hensyn til egen skyld – forarbeidstakernes uforsvarlige handlinger i tjenesten. Forutsetningen er at arbeidstakeren er personligansvarlig på skyld-/uaktsomhetsgrunnlag overfor skadelidte.Arbeidsgiver og arbeidstaker vil i en slik situasjon begge være ansvarlige overfor skadelidte og fårsolidaransvar etter skadeerstatningsloven § 5-3 nr. 1. Vann- og avløpsverkseier kan i slike tilfellerkreve dekning fra arbeidstakeren etter regelen i skl. § 2-3, for så vidt det finnes rimelig under hensyntil utvist atferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig.3.5.6.2 Generelle ansvarsgrunnlag – SkyldansvarEt grunnlag for erstatningsansvar er den generelle ulovfestede skyldregelen. Det er ulovfestet fordi denikke er utformet i lov, men bygger på rettssedvane. Skyldregelen er en generell handleregel om hvilkekrav samfunnet til enhver tid setter til forsvarlig opptreden i ulike situasjoner. Det er først og fremstrettspraksis som er hovedkilden til kunnskap om hvilke handlinger som blir bedømt som uaktsomme.Skyldregelen gir uttrykk for generelle krav til aktsomhet, og disse krav kan variere fra område tilområde. I det aktuelle tilfelle tvinger det seg frem en konkretisering. Spørsmålet blir omvannverkseieren i det konkrete tilfellet skulle ha handlet annerledes slik at vedkommendes bidrag tilden konkrete skaden ville ha vært hindret eller unngått.Konkretiseringen innebærer at den berørte abonnent må makte å påvise hva vann- ogavløpsverkseieren skulle ha gjort annerledes i den situasjonen som førte til tapet for abonnenten. Detkan være at det burde vært foretatt nærmere undersøkelser, at det burde vært gitt en opplysning (f.eks.varsel om avstengning eller manglende vannkvalitet iht. drikkevannsforskriften), eller rett og slett lattvære å gjøre noe. Som en generell rettesnor kan det spørres om vann- og avløpsverkseieren ved sinhandlemåte tilsidesatte rimelige krav og forventninger i forhold til risikoen for skade på abonnenten.Det er et minstekrav for skyldansvar at den vann- og avløpsverkseier som påstås å ha handletuaktsomt, kunne ha gjennomført en alternativ handling som ville hindret hans bidrag til skaden. Detmå både påvises hva som skulle ha vært gjort, og godtgjøres at den aktuelle handlemåten ville ha værteffektiv og praktisk gjennomførbar.En side av spørsmålet om hvorvidt en handlemåte er praktisk gjennomførbar, er tidsfaktoren. Knapptid til å gjennomføre en alternativ handling kan representere en så stor vanskelighet at det kanlikestilles med umulighet.Utgangspunktet for skyldansvar er som nevnt et krav om reaksjon mot risiko. Ordet skyld er et uttrykkfor mangel på reaksjon. Mangel betyr at vann- og avløpsverkseieren ikke har gjort det han skulle.Mangelen må dessuten være årsaken til skaden.Dersom vann- og avløpsverkseieren har overtrådt en lovbestemmelse, sentrale eller lokale forskrifterog/eller retningslinjer eller andre regler for hvordan det skal opptres, kan dette bli tillagt vekt idomstolenes vurdering av hvorvidt det også har blitt handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Someksempel kan nevnes drikkevannsforskriftens uttrykkelige regler om vannverkseierens167