laste ned teksten her - va-jus

dag en nærliggende mulighet for at uttrykket ”ekstraordinær nedbør” vil bli tolket i samsvar meddenne, dvs. at gjentaksintervallet for nedbøren må være på 50 år eller mer.Et særskilt spørsmål etter vedtakelsen av vannressursloven vil være om adgangen til å fraskrive segansvar i sanitærreglementet er den samme som før. Dette settes på spissen der det er snakk om åfraskrive seg ansvar som uttrykkelig er pålagt med hjemmel i lov. En annen sak er at lovgiver, somovenfor vist, ikke uttrykkelig har villet regulere erstatningssituasjonen ved ekstraordinær nedbør ogspringflo. Dette har de villet overlate til domstolene. Ansvarsfraskrivelsene skulle derfor ikke stå inoen annen stilling nå enn tidligere. Dette fremgår også av Høyesteretts dom av 19. mars 2007.Man kan imidlertid tenke seg en situasjon der domstolene kommer til at 15 års gjentaksintervall ikkeer å anse som ekstraordinær nedbør, men hvor kommunen har fraskrevet seg ansvaret for alt regnkraftigere enn 10-årsregn. Da får vi problemstillingen satt på spissen.Vi vil i det følgende gå gjennom noe juridisk litteratur og rettspraksis på området. Vi gjøroppmerksom på at oversikten nedenfor ikke må oppfattes som uttømmende.3.7.5.4 Juridisk teori om force majeure-begrepet vedrørende nedbørAnton Ross anfører i sin bok Vannforsyning og vannavløp (1977) at volumet av drensvann ogoverflatevann i ethvert øyeblikk ikke like lett som for rent spillvannsavløp lar seg beregne. Hananfører videre om dette på s. 334:”Det ville koste kloakkverket, kommunen, veldige beløp mange ganger større ennskadebeløpene å oppdimensjonere eller ombygge sitt avløpssystem slik at det kunne være rustetmot alle ekstreme situasjoner. Hensynet til rimelighet tilsier derfor at kloakkverket ikke skal haansvar for slike force majeure skader og det er neppe grunn til å tro at lovgiverne har ment atvassdragslovens § 47 pkt. 2 skulle dekke også slike uberegnelige hendelser.”Thor Falkanger og Kjell Haagensen drøfter i boken Norsk Vassdragsrett (1988) ikke spørsmåletnærmere. Ansvar etter vassdragsloven § 115 er knapt nok nevnt. Ansvar etter vassdragsloven § 47andre ledd nevnes overhodet ikke.3.7.5.5 Nærmere om rettspraksis knyttet til anførsler om force majeure vedr. nedbøra) RG 1957 s.9 Oslo byrett og Eidsivating overskjønnsrettDommen er også omtalt nedenfor under kapittel 3.7.6.2 i forbindelse med de kommentarer som derfremkommer om gyldigheten av bestemmelser om ansvarsfrihet i sanitærreglementet.Oslo byrett frifant Oslo kommune etter et regnskyll på 51,1 mm nedbør. Som følge av et kraftigregnskyll strømmet kloakkvann opp gjennom sluket i et bryggerhus, og derfra inn i et papirlager iOslo. Regnet kom konsentrert i løpet av noen timer og var kombinert med usedvanlig høy vannstand ifjorden. Oslo kommune ble frifunnet for skadelidtes krav om erstatning da vilkårene for ansvar ettervassdragsloven § 47 andre ledd ikke forelå.Når dommen omtales også her er det pga. de bemerkninger som fremkommer om hva som er å ansesom ekstraordinært regnvær. Overskjønnsretten kom til samme resultat som underskjønnsretten ogtiltrådte dens gitte begrunnelse.Skjønnsretten anførte vedrørende dette spørsmål på s. 16, 2. avsnitt flg.:”Det har vært strid mellom partene om regnskyllet den 15.august 1951 kan karakteriseres somså katastrofalt at kommunen av den grunn skulle være ansvarsfri. Det som særpreger208