laste ned teksten her - va-jus

lant annet faren for at stikkledningene kan bli uhensiktsmessig store, og at den løpende utviklingenav vann- og avløpsanlegg som § 18-1 legger opp til, ikke skjer. Utvalget konkluderte imidlertid med atdette måtte bero på hva kommunen fant hensiktsmessig, og det ble derfor ikke foreslått en nærmereangivelse av når tiltakshaver eventuelt kunne kreve å opparbeide etter § 67.Når det gjelder kommunale regler for utføringen, viste Bygningslovutvalget til at mange kommunerhar vedtatt leveringsbetingelser for tilknytning til kommunens vann- og/eller avløpsledninger sombygger på normalreglementet for sanitæranlegg utarbeidet av KS. Utvalget anførte at det imidlertid varuklart hvor langt dette grunnlaget rakk når det gjelder krav til ledningene ut over tilknytningspunktettil offentlige anlegg.At kommunene gjennom egne normer har anledning til å stille lokale krav til vann- og avløpsanlegg,innebær slik utvalget så det en usikkerhet for utbyggere og entreprenører som opererer i flerekommuner, da lokale krav kunne virke konkurransevridende, for eksempel ved unødvendige krav ombruk av spesielle produkter, jf. NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II s. 381.Det heter videre om dette på s. 381 annen spalte:”Hvilket grunnlag som brukes for å stille krav til vann- og avløpsanlegg er i dag ikke helt klart.Få kommunale normer er oppgitt som vedtekter hjemlet i § 67 nr. 3. Oppfatningen synes å væreat grunnlaget for standardkravene ligger i kommunens kompetanse som eier av anleggene deopparbeidede ledningene skal knyttes til. Det vil for eksempel være uaktuelt for en kommune –som ledningseier – å akseptere videreføring av hovedledninger i privat regi i henhold til enstandard som ikke sikrer mot lekkasje. Tilsvarende er det uaktuelt å akseptere avløpsanlegg somikke er tette. Utførelse må derfor skje i samsvar med det kommunale vann- og avløpsreglement.Før kommunen overtar anlegget til drift og vedlikehold etter § 67 nr. 4, kreves detovertagelsesforretning hvor anlegget skal godkjennes. I denne typegodkjennelsesprosessenstilles krav om trykkprøver og TV-kontroll for å forsikre seg om at kommunens alminnelige kravtil ledningsanlegget er oppfylt.”Utvalget foreslo under henvisning til hensynet til opprydning og forenkling at adgang til å stille krav ivedtektsbestemmelser ble fjernet etter en overgangsperiode på 8 år, hvoretter den i det alt vesentligemåtte påregnes å kunne være erstattet av forskrift som inneholdt nasjonale standarder for det denregulerer.Departementet sa seg imidlertid enig med innspill fra flere kommunale høringsinstanser som haddepåpekt at det forelå et reelt behov for kommunene å kunne stille kvalitetskrav til VA-anlegg ut fralokale hensyn og behov, og tok derfor inn en hjemmel for kommunene i pbl. § 18-1 andre ledd til åstille særlige krav i den enkelte sak der spesielle forhold tilsier det. Gjeldende rett ble med dettevidereført.3.8.4.3 Tiltak som utløser krav om opparbeidingDepartementet sluttet seg ikke til Bygningslovutvalgets forslag om å stille krav om at eiendommenskulle bebygges selvstendig for at opparbeidelsesplikten skulle inntre. Det ble vist til at etter reglene i§ 67 i pbl. av 1985 ville det oppstå opparbeidelsesplikt der byggearbeider på et bestående byggmedførte opprettelse av en ny boenhet eller utvidelse av virksomheten. Det ble også påpekt at enbruksendring ville kunne medføre en ny trafikksituasjon eller endringer av betydning for vann- ogavløpsforhold som utløser opparbeidelsesplikt. Departementet gikk derfor inn for at gjeldende rett blevidereført, jf. Ot.prp. nr. 45 for 2007–2008 pkt. 22.5.1 på s. 265.Dette innebærer at tidligere rettspraksis og teori etter pbl. § 67 i loven fra 1985 også vil være avinteresse i forhold til forståelsen av pbl. § 18-1. Det er derfor i det følgende referert en del til praksisog teori.247