laste ned teksten her - va-jus

erstatningsansvar etter de ulovfestede regler om ansvar for uaktsomme handlinger og uttaler endog atden på denne bakgrunn ikke finner det nødvendig å ta standpunkt til mulig erstatningsansvar ettervassdragsloven og naboloven.d) RG 1984 s. 386 – Asker og Bærum herredsrettHer var forholdet til vassdragsloven av 1940 § 115 og naturskadeloven § 5 oppe. A skulle foretadrenering av et jordstykke som skulle nyttes til grønnsaksdyrking, og var kommet så langt medarbeidet at hovedgrøften var gravet, mens drensrørene ennå ikke var lagt, da det en dag i juli 1981 brøtløs et uvær med usedvanlig store nedbørmengder. Regnvannet som fulgte den oppgravde grøften,flommet over veien og påførte en naboeiendom skade i form av vannskader og jord og grus somtrengte inn i kontor og lagerrom. Nedbørforholdene var ikke av den karakter at de kunne betegnes somnaturskade, og A ble kjent ansvarlig for skadene i medhold av bestemmelsen i vassdragsloven § 115.Vedrørende nedbørens omfang gjengis fra retten følgende avsnitt inntatt på s. 386 og 387:”Fredag den 24. juli 1981 kom det et kraftig regnvær over området. Ifølge meteorologiskinstitutt ble det i løpet av den aktuelle 12-timers periode målt 22,5 mm nedbør. Det er opplyst atnedbøren sannsynligvis falt på vesentlig kortere tid, uten at nærmere tid kan angis.Meteorologisk institutt sier i samme brev at det var kraftige byger med torden omettermiddagen den 24.7.1981 og at det var stor variasjon i målte nedbørmengder.”Av rettens premisser fremgår at den ikke fant det bevist at nedbøren var av en slik art at den kunnekarakteriseres som naturkatastrofe. Det var her usikkerhet om foretatte målinger, da saksøkte hevdet åha foretatt egne målinger som viste ca. 70 mm nedbør, mens målinger foretatt i Asker sentrum vedbrannstasjonen kun viste 22,5 mm.Retten peker på at det skal betydelige nedbørmengder til før det kan karakteriseres som naturskade ogderved likestilles med skred, jordskjelv, flom mv. Det pekes på at private målinger kan væreunøyaktige, og at de heller ikke er kontrollert. Det er heller ikke dokumentert at det var dramatiskelokale variasjoner i nedbørmengdene mellom Hofstad gård, der skaden inntraff, og brannstasjonen iAsker, en avstand på bare 725 m i luftlinje.Det ble endelig vist til at kraftig nedbør i forbindelse med torden ikke er helt uvanlig om sommeren,og at nedbørmengder på over 50 mm i RG 1982 s. 180 flg. ikke ble ansett som ansvarsbefriende.Skadevolder A klarte her altså ikke å dokumentere at de nedbørmengder han mente å ha målt på sineiendom, var i samsvar med de faktiske forhold, eller at det forlå noen fornuftig forklaring på så storenedbørvariasjoner over så vidt korte avstander som mellom hans gård og brannstasjonen. Det synessom om kravet om ansvarsfrihet pga. ekstraordinært regn ble avvist på dette grunnlag.e) RG 1991 s. 725 – Inderøy herredsrettI en dom avsagt av Inderøy herredsrett, publisert i RG 1991 s. 725, frifant retten kommunen forregresskrav fra tre forsikringsselskap som hadde utbetalt sine kunder kr. 703.700,– for diversevannskader i kjellere. Rettens begrunnelse for å frifinne kommunen var at vassdragsloven ikke pålakommunen noe objektivt ansvar for skader oppstått ved eksepsjonelle nedbørsmengder. Retten la tilgrunn følgende faktum for sin bedømmelse:”Den 26.6 og 1.7 1985 gikk det en kraftig nedbør over Steinkjærdistriktet. I Steinkjær hadde detda i Søndre Egge vært en målestasjon i drift i ca et halvt år. Den 26.6 1985 ble det på dennemålestasjonen registrert en regnintensitet på noe over 30 liter pr. sekund pr. ha. Damålestasjonen hadde vært registrert i så vidt kort tid, har en ikke sammenlignbare data fratidligere perioder.211