laste ned teksten her - va-jus

Særlig for næringsmiddelbedrifter vil mangler ved vannkvaliteten kunne få alvorlige følger, og dissekan risikere å komme i ansvar etter reglene i produktansvarsloven for sine produkter overfor sinekunder.Det er derfor ikke overraskende at disse har vært opptatt av å få klarlagt hvor langt vannverkenesansvar strekker seg i denne type situasjoner.Vi vil i det følgende gjennomgå kjøpslovens regler om rett til retting, prisavslag, heving og erstatningved mangler generelt under kapittel 3.5.2. Forbrukertvistutvalgets praksis hva spesielt gjeldermangelfulle vannleveranser, vil bli behandlet under kapittel 3.5.3. Vi vil dernest se på hvilke reglersom følger av forskrift om vann- og avløpsgebyrer under kapittel 3.5.4. Videre vil vi se på spørsmåletom abonnentene kan påberope seg drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet under kapittel 3.5.5.Under kapittel 3.5.6 vil vi ta for oss de generelle krav som stilles til at en kommune skal blierstatningsrettslig ansvarlig ved dårlig vannkvalitet.Under kapittel 3.5.7 vil det bli gjennomgått et konkret eksempel fra Agder lagmannsrett mellomKristiansand kommune, Næringsmiddeltilsynet i Vest-Agder og Lillian Dalland, som var innehaver avRingveien kiosk. Kommunen ble av lagmannsretten kjent ansvarlig som følge av innsug av kloakk frakommunens ledninger forårsaket av kommunens anleggsarbeider. Dommen illustrerer også hvilkebevismessige problemer som kan oppstå i forbindelse med det å dokumentere hva som egentlig erårsaken til at noen blir syke – kommunens drikkevann eller dårlige hygieniske forhold hos ennæringsmiddelbedrift.Ansvar etter produktansvarsloven drøftes i kapittel 3.5.8, ansvar etter forurensningsloven § 55 tas opptil drøftelse i kapittel 3.5.9.3.5.2 Kjøpslovens og forbrukerkjøpslovens regler om kjøperenssanksjoner ved mangelfull leveranse3.5.2.1 Hvilke kjøp reguleres av loven – Faller vannleveranser inn under de to lover?I Kjøpsloven og FN-konvensjonen om internasjonal løsørekjøp med kommentarer av John EgilBergem og Stein Rognlien (2. utgave 1995) fremgår det på s. 38 at vannleveranse basert på avtale, foreksempel basert på levering fra vannverk, kilde eller brønn, faller inn under loven.Det pekes imidlertid på at tvungen kommunal vannforsyning kan være mer av offentligrettslig ennprivatrettslig art. Slik tvungen vannforsyning etter offentlige gebyrsatser uavhengig av kontrakt, syneså falle utenfor kjøpslovens område. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte regler i kjøpsloven vilkunne brukes analogisk (dvs. tilsvarende) på slike tvungne offentlige ytelser dersom rettsforholdetmellom det offentlige og mottakeren har en slik karakter at det er gode reelle grunner for å anvendekjøpslovens regler.Det blir samme sted vist til at forbrukertvistutvalget i flere av sine avgjørelser har ansett tvungnekommunale vannleveranser for kjøp i relasjon til § 1 i forbrukertvistloven av 1978. Det vises i denforbindelse til forbrukertvistutvalgets avgjørelser i sak 1979/064, 1988/299 og 1989/170. Disse sakeneer eksempler på tilsvarende bruk av kjøpsrettslige regler i et offentligrettslig rettsforhold. Se nærmereom utviklingen i forbrukertvistutvalgets praksis nedenfor under kapittel 3.5.3.Kai Krüger legger i Norsk kjøpsrett (1999) til grunn at vannforsyning må anses som kjøp. Han viser tilat vann anses som et produkt etter produktansvarsloven, og at det gir best sammenheng å anse vannsom kjøp også etter kjøpsloven.152