laste ned teksten her - va-jus

Det er uansett å anbefale at abonnentene så langt som råd er blir gjort kjent med at slike bestemmelserfinnes, enten ved at disse sendes ut til abonnenten eller at det gis nærmere opplysninger på annen måteom hvor de aktuelle bestemmelser er å få tak i. Dette spørsmålet blir nærmere diskutert under kapittel3.9.2.Det neste spørsmålet som det er naturlig å drøfte er hvorvidt det er rettslig adgang for et VAverk/kommunetil å gi slike bestemmelser, og om det i så fall finnes visse skranker for hva disse kaninneholde. Er det en grense for hvor inngripende slike bestemmelser kan være før det stilles krav omlovhjemmel? Dette blir samtidig en drøftelse av selve avtalesituasjonen, og det faktum at abonnentenesjelden har noen praktisk mulighet til å påvirke standardvilkårene, og at VA-verkene/kommunene somregel befinner seg i en monopolsituasjon. Spørsmålet oppstår både for adgangen til å gi selvebestemmelsene og pålegg ved overtredelse, og ved håndhevelsesfasen, dersom gitte pålegg ikke bliroppfylt. Hvilke sanksjoner står da til rådighet for VA-verkene/kommunene? Dette diskuteres i kapittel3.9.3.For nærmere å illustrere problemstillingen med et eksempel kan nevnes at VAV i sin tid tok opp medSFT hvorvidt en kunne styre industribedrifters tilførsel til eget nett gjennom særskilte bestemmelser isanitærreglementet for Oslo. Det var i denne forbindelse stor usikkerhet knyttet til hvorvidt slike vilkårlot seg håndheve ved sanksjoner ved manglende oppfyllelse. Usikkerheten knyttet til i hvilken gradslike vilkår kunne la seg håndheve, førte til at VAV unnlot å vedta slike bestemmelser. I ettertid tokSFT konsekvensene av dette og inntok med virkning fra 1. januar 2006 en klar hjemmel i kapittel 15 Ai forurensningsforskriften for at kommunene kunne stille nærmere krav til avløpsvannetssammensetning fra virksomhet på visse nærmere angitte vilkår.Manglende oppfyllelse av kommunens krav kan i disse tilfellene sanksjoneres med pålegg og ev.tvangsmulkt etter forurensningsloven dersom vilkårene ikke etterleves.3.9.2 Hvilken rettslig status har bestemmelser som inntas i for eksempelsanitærreglement etc., og som pålegger abonnentene plikter? Erslike standardvilkår å anse som forskrifter?Som nevnt innledningsvis er det av betydning å klarlegge hvorvidt offentlige vann- og avløpsverksfastsettelse av standardvilkår for leveranser til sine abonnenter gjennom kommuners sanitærreglementetc. er å anse som forskrifter omfattet av forvaltningsloven, eller som ordinære kontraktsbetingelser pålik linje med det som benyttes i privat virksomhet.Forvaltningsloven § 2 bokstav c, jf. bokstav a, definerer en forskrift som en avgjørelse som treffesunder utøving av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter ogplikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer.Leveringsvilkår som abonnentene plikter å forholde seg til, vil åpenbart konkret være bestemmendefor deres rettigheter og plikter. Det vilkåret i definisjonen som derfor kan volde tvil, er omfastsettelsen av slike standardvilkår er å anse som utøvelse av offentlig myndighet.I juridisk teori anfører Eckhoff/Smith om dette i Forvaltningsretten (6. utgave 1994 s. 539) at:”En begrensning av begrepet ”forskrift” ligger også i at det må dreie seg om en bestemmelsesom er gitt ”under utøving av offentlig myndighet”. Det å sette vilkår for leveranse ellertjenesteyting fra for eksempel kommunale e-verk eller vannverk, eller fra postverket ellerNorges statsbaner, kan i hvert fall som hovedregel, – ikke anses som myndighetsutøvelse. Selvom de standardvilkår som fastsettes for slike ytelser nok kan bli bestemmende for privatesrettigheter og plikter, kan de av den nevnte grunn ikke anses som forskrifter i relasjon til fvl.Kap. VII. Men på grunn av standardvilkårenes store betydning for alle som gjør bruk av denevnte tjenestene, er det selvsagt viktig at de blir forsvarlig forberedt.”255