laste ned teksten her - va-jus

3.5.2.2 Varens egenskaper og mangler – Kjøpsloven §§ 17–21 –Forbrukerkjøpsloven §§ 15–18Denne gjennomgangen tar kort for seg kjøpslovens og forbrukerkjøpslovens bestemmelser.Etter kjøpsloven § 17 skal tingen være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andreegenskaper og innpakning som følger av avtalen. Dersom annet ikke følger av avtalen, skal tingenpasse for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, eller eventuelt passe for et bestemtformål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, unntatt når forholdene viserat kjøperen for så vidt ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering, eller ikke hadde rimeliggrunn til å gjøre det.I forbrukerkjøpsloven er de tilsvarende bestemmelsene inntatt i lovens § 15. Etter § 15 første ledd skaltingen være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning somfølger av avtalen. Dersom avtalen ikke uttrykkelig sier noe annet, gir forbrukerkjøpsloven § 15 andreledd bokstav a anvisning på at vannet skal passe for de formål som vann vanligvis brukes til, og etter §15 andre ledd bokstav b skal det svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp avvann mht. holdbarhet og andre egenskaper.Forbrukerkjøpsloven § 15 andre ledd bokstav f gir anvisning på at vannet skal:”være i samsvar med de offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller vedtak i medholdav lov på det tidspunktet kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende tingen påen slik måte at kravet er uten betydning.”Forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav a gir videre anvisning på at vannet skal anses for å ha en mangeldersom det ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15.Forbrukerkjøpsloven § 15 er fravikelig. Dette innebærer at utgangspunktet for vurderingen av hvilkekrav som kan stilles til vannleveransene mht. for eksempel kvalitet, er den inngåtte avtale mellomabonnenten og det enkelte vannverk, enten dette er privat eller kommunalt eid.Eventuelle krav til vannleveransen må derfor etter forbrukerkjøpsloven først og fremst søkes ikommunens sanitærreglement, tilknytningsbestemmelser eller i standard abonnementsvilkår sombenyttes av kommunen overfor abonnenten.Det fremgår av Justisdepartementets drøftelse av § 15 i Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) at:”selv om bestemmelsen prinsipalt er fravikelig, må det klare holdepunkter til for at avtaleninnebærer et slikt avvik. I forarbeidene til avhendingslova heter det i Ot.prp. nr. 66 (1990–91) s.80 annen spalte):”Men med det utgangspunkt som følger av § 3-2 andre ledd, må seljaren i så fall sørgje for å taeit klårt atterhald i avtale, i alle fall i dei tilfelle ikkje også andre omstende rundt avhendingagir eit klårt varsel om at samsvar med offentlegrettslige reglar m.m. ikke er føresett…”Det samme vil gjelde etter forbrukerkjøpsloven ... Ved salg av nye varer, til normal bruk, som eri strid med sikkerhetskrav satt i lovgivningen, kan selgeren sjelden påberope seg avtalegrunnlagfor at det ikke foreligger mangel. En slik avtale vil oftest være urimelig etter avtaleloven § 36.”Først der avtalens ordlyd ikke er klar, eller overhodet ikke tar for seg hvilke krav som kan stilles, vilde øvrige bestemmelsene i kjøpsloven § 15 komme til anvendelse.De offentligrettslige kravene til vannkvalitet fremgår blant annet av drikkevannsforskriften § 12, somgir anvisning på at drikkevann, når det leveres til mottageren, skal være hygienisk betryggende, klartog uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske154