laste ned teksten her - va-jus

Tiltaket kan imidlertid rammes av vannressursloven § 47 andre ledd bokstav a, som fastslår attiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade eller ulempe fra vassdragstiltak som skyldesfeil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5 annet og tredje ledd, eller tiltakets vedlikehold etter §37 første ledd, eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten.Bestemmelsen i § 5 andre ledd første punktum oppstiller et krav om å minimalisere skader og ulemperved vassdragstiltak generelt. Plikten etter tredje ledd er begrenset til det som med rimelighet kan stillessom er en objektiv norm. Begrepet vassdragstiltak er definert i lovens § 3 bokstav b. Medvassdragsanlegg er definert ”bygning og konstruksjon i eller over vassdrag, bortsett fra luftledninger”.En kulvert vil derfor bli ansett som et vassdragsanlegg, og ansvar kan bli aktuelt etter § 47 andre leddbokstav a.Ansvaret er imidlertid i utgangspunktet mindre strengt enn etter vannressursloven § 47 andre leddbokstav d, fordi det må påvises at det er begått feil mht. dimensjoneringen ved konstruksjonen avkulverten, eller at den i ettertid har vært mangelfullt vedlikeholdt.Eidsivating lagmannsrett kom i dom avsagt 20. november 2006 (RG 2007 s. 486) til at Nittedalkommune var ansvarlig overfor tre boligeiere med eiendommer som grenset mot en bekk, da de komtil at oversvømmelsene var forårsaket av utbygging av industri og boliger oppstrøms, og at kommunenhadde ført overflatevannet fra disse områdene i rør til bekken. Kommunen ble pålagt erstatningsansvarmed hjemmel i vannressursloven § 47, men ansvaret ble begrenset til 75 % siden det også var enannen medvirkende årsak til oversvømmelsene. Dommen er rettskraftig da fremsatt anke ble nektetfremmet for Høyesterett.Det følger også av vannressursloven § 49 at erstatning for skade eller ulempe på eiendom fra et lovligvassdragstiltak bare kan kreves i den utstrekning skaden eller ulempen er urimelig eller unødvendigetter reglene i granneloven § 2 annet til fjerde ledd.Som eksempel på at en kommune har blitt ilagt ansvar for flomskader som følge av mangelfulltvedlikehold av inntaksrist til en kulvert, kan nevnes RG 1992 s. 1158 Frostating lagmannsrett, derTrondheim kommune ble kjent ansvarlig etter den tidligere vassdragslov § 115 nr. 2.Saksforholdet var her at åpningen på en kulvert tildekket med en jernrist som Trondheim kommunehadde ansvar for i Uglabekken, ble tilstoppet slik at vannet trengte inn i en bolig og skadet innboet den10. desember 1987.Lagmannsretten slo fast at kommunen ikke hadde noen vedlikeholdsplikt på den åpne delen av bekkenoverfor kulverten, da kommunen ikke var grunneier i området. Det er følgelig den enkelte grunneiersom har ansvar for å besørge opprenskning av søppel og annet skrot som ligger langs breddene.Med hensyn til om kommunen hadde utvist feil eller mangel vedrørende tilsyn med kulverten anførteretten:”Lagmannsretten legger til grunn at vedlikeholdspliktens omfang må bestemmes konkret i hvertenkelt tilfelle. I nærværende sak er det på det rene at rusk og rask regelmessig samlet seg opppå jernristen slik at denne var delvis dekket, og at det med mer eller mindre jevne mellomromvar mindre oversvømmelser. Selv om kommunen ikke hadde vedlikeholdsplikt langs bekken derden gikk åpent, må vedlikeholdsplikten ved selve kulverten tilpasses den økte risiko fortilstoppelse som følge av at bekken ovenfor var særlig utsatt for rusk og rask. Kommunen må forøvrig antas å ha vært kjent med forholdene.”Lagmannsretten fant på dette grunnlag at det måtte stilles relativt strenge krav til hyppigheten avtilsynet med jernristen og vedlikeholdet av denne. Det ble også pekt på at kravene til tilsynet var193