laste ned teksten her - va-jus

”Selv om bestemmelsen i forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav b må respekteres, finnerUtvalget grunn til å bemerke at det ikke uten videre er enig i uttalelsen i Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) s. 71, om at Forbrukertvistutvalgets tidligere praksis viser at kjøpsrettslige regler lar seganvende på levering av vann. Utvalget har i flere tidligere vedtak tvert i mot gitt uttrykk forvansker med å formulere kjøpsrettslige begrunnelser for resultatet i saker om levering avvann.”Det ble også påpekt at det offentlige regelverket om fastsettelse av gebyr for vannforsyning gjorde detproblematisk å tilkjenne og utmåle prisavslag eller annen form for økonomisk kompensasjon foravbrudd i og mangler ved leveringen.Det kan også vises til FTU sak 2005/0118 avsagt 27. mai 2005, der Larvik kommune ble frifunnet forkrav på erstatning på kr. 11.399 for skader på baderomsutstyr og klær. Utvalget fant det ikketilstrekkelig sannsynliggjort at det var vannkvaliteten i seg selv som hadde ført til klagerensproblemer. Det ble vist til at siden det var to andre eiendommer som var tilknyttet samme kommunaleledning, som ikke hadde tilsvarende problemer, kunne ikke utvalget utelukke at forholdet skyldtesforhold ved det private vannanlegget.3.5.4 Adgangen til å fastsette ulike gebyrsatser ved mangelfullvannkvalitetFor så vidt gjelder den generelle fremstillingen av lov om vass- og kloakkavgifter ogforurensningsforskriftens regler om fastsettelse av kommunale vann- og avløpsgebyrer, vises tilkapittel 3.1.Det som er tema for denne fremstillingen, er hvorvidt forurensningsforskriften § 16-5 andre ledd, somgir hjemmel for å fastsette ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr dersom et vann- elleravløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige,også kan benyttes der en eller flere abonnenter gjennom lengre tid har fått levert mangelfullt vann.I Klima- og forurensningsdirektoratets (KLIF) sine kommentarer til bestemmelsen er det påpekt at detkun kan fastsettes lavere gebyrsatser dersom kostnadene med å forsyne forbrukerne med vann i etforsyningsområde er mindre kostbart enn i et annet forsyningsområde i kommunen. Det vil si at detikke er adgang til å nedsette gebyrene generelt overfor alle abonnentene selv om de i en periode harmottatt mangelfull vannkvalitet.Kommentarene til bestemmelsen må etter vårt skjønn forstås på bakgrunn av det synspunkt atfastsettelse av lavere gebyrsatser i slike situasjoner kan virke mot sin hensikt, fordi det kan fratakommunen det økonomiske fundamentet til å gjøre noe med årsakene til at vannforsyningen til etstørre antall abonnenter er dårlig.I KLIFs kommentarer vises det imidlertid til at forbrukerkjøpslovens regler om prisavslag i lovens §26 gir forbruker mulighet til å kreve et passende prisavslag på levert vann dersom vannkvaliteten erdårlig i perioder.Dette innebærer at det fremdeles vil være rom for å tilkjenne prisavslag og erstatning ved mangelfullvannkvalitet. Etter vedtagelsen av forbrukerkjøpsloven synes det også i utgangspunktet å følge klart avloven at det vil kunne være en mangel ved leveransen av drikkevannet dersom dette ikke oppfyllerdrikkevannsforskriftens krav, jf. forbrukerkjøpsloven § 15 andre ledd bokstav f, sammenholdt med §16. Se nærmere om dette nedenfor under kapittel 3.5.5.Som påpekt ovenfor under gjennomgangen av Forbrukertvistutvalgets praksis, har utvalget i de senereår vært stadig mer tilbakeholdent med å tilkjenne prisavslag etter kjøps- og forbrukerkjøpsloven. Det164