laste ned teksten her - va-jus

gjennomgås nedenfor under kapittel 3.10.3. Herunder vil forholdet til hevdsreglene bli kommentert.Dette kan være aktuelt der vann- og avløpsverket har sittet med retten gjennom lengre tid, når dengodtroende kjøper gjør gjeldende at rettighetene er bortfalt.3.10.2 Servituttlovas regler – Ledning og anlegg på annen manns grunnDer et vann- og avløpsverk har blitt gitt rett til å anlegge en hovedledning for vann- eller avløp overannen manns grunn, er dette rettslig sett å karakterisere som en servitutt. Dette følger av lov 29.november 1968 um særlege råderetta over framand eigedom § 1. Det fremgår at loven blant annetomfatter særrettigheter over annen manns fast eiendom.Rettigheten eller servitutten kan være stiftet ved frivillig avtale eller ved ekspropriasjon. Den kan ogsåvære etablert ved makeskifte eller gjennom hevd. Der avtalen skjer ved ekspropriasjon, vil det blifastsatt en erstatning som skal forsøke å gjenspeile det økonomiske tap som den aktuelle eiendom (dentjenende eiendom) blir utsatt for gjennom plasseringen av anlegget eller leggingen av ledningen.De praktiske ulemper kan være at ledningen vanskeliggjør fradeling og utbygging av nytt hus bådemed og uten kjeller. Også bygninger uten kjeller vil bli rammet fordi det normalt ikke vil være tillatt åbygge over eller nærmere offentlige hovedledninger for vann- og avløp enn 2 meter for å unngå farenfor skade på ledningene.Anleggelse av vann- og avløpsledninger vil også medføre en del ulemper under anleggsperioden ogved senere reparasjon og vedlikehold, ved at deler av hagen blir oppgravet og derigjennom ødeleggervegetasjon som grunneieren ønsker å ha på eiendommen. Det er imidlertid vanlig praksis at tomtenblir satt tilbake i den stand den var før ledningene ble anlagt mht. planering, og at planter som blirødelagt blir erstattet med nye etc.De fleste vann- og avløpsverk har for slike formål utarbeidet standarderklæringer som regulererforholdet mellom partene.Med hensyn til hvordan partene må forholde seg til hverandre så lenge servitutten består, bestemmerservituttlova § 2, at verken vann- og avløpsverket eller grunneieren må bruke råderetten sin slik at denblir til urimelig skade eller ulempe for den andre. I avgjørelsen av om noe er urimelig, skal det leggesvekt på hva som er formålet med retten, og hva som er i samsvar med tiden og forholdene for øvrig.I dette ligger at partene må opptre hensynsfullt overfor hverandre. Grunneieren må ikke ved tiltak påegen grunn, som graving, sprengning eller overbygning, sette ledningene i fare for å bli skadet. Vannogavløpsverket må på sin side sørge for at anleggsarbeidene utføres på en mest mulig skånsom måteog ikke unødvendig drar ut i tid. På samme måte må istandsetting skje på en tilfredsstillende måte.Dernest bør det sørges for tilstrekkelig vedlikehold, slik at ledningene ikke springer lekk og forårsakerskader og ulemper på eiendommen den ligger på.Det som særlig skaper problemer i disse forholdene, er når grunneieren ønsker å få igangsatt nyebyggetiltak på eiendommen sin. Dette kan dreie seg om f.eks. bygging av et helt nytt beboelseshuseller forretningslokale, oppsetting av uthus, garasje, forstøtningsmur med mer.Der det ikke foreligger noen avgjørende grunn imot det, og en omlegging av ledningene kangjennomføres uten at ordningen blir dårligere enn tidligere for vann- og avløpsverket, kan grunneierenkreve at ledningen blir flyttet til et annet sted på eiendommen mot at han bekoster flyttingsutgiftene, jf.servituttlova § 5. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet der ledningsnettet over eiendommen går ien buet linje som ved omleggingen blir rettet ut, eller i alle fall ikke forverret. Der vann- ogavløpsverket åpenbart også har fordel av den omlagte traseen, kan kostnadene deles med en passendesum på hver.272