laste ned teksten her - va-jus

Slike avtaler, og resultatet av eventuell ekspropriasjon av rettigheter, må tinglyses som heftelser påeiendommen for å sikre rettsvern. Det vises i veilederen til at vassdrags-myndigheten ettervannressursloven § 13 fjerde ledd kan fastsette begrensninger i rådigheten over en eiendom av hensyntil fremtidig drikkevannsforsyning som er under planlegging. Det vises også til plan- ogbygningsloven, som gir hjemmel for i reguleringsplan i nødvendig utstrekning å gi bestemmelser omutforming og bruk av arealer og bygninger i reguleringsområdet.Hva gjelder regelverket for øvrig for beskyttelse av drikkevannskilder, vises til fremstillingen foranom dette, særlig under kapittel 2.5 og 2.7.Endelig vises det til at eiere av vannforsyningssystem med hjemmel i eiendomsretten kan forby andreadgang til eiendommene og bygningene, med de begrensninger som ligger i allemannsrettigheteneetter friluftsloven. Når det gjelder mulig forurensning fra annen eiendom enn dervannforsyningssystemet ligger (typisk naboeiendom) eller annen virksomhet, peker veilederen på ateier av vannforsyningssystem kan inngå avtale med naboeiendommens eier og/eller den ansvarlige forvirksomheten. Det kan også inngås avtale med bruksrettshaveren til egen eller andres eiendom.Den som er ansvarlig for vannverk eller annen virksomhet, kan instruere eventuelle ansatte om ikke åforeta potensielt forurensende aktivitet. Det kan også anmodes om at Mattilsynet fastsetter forbud motforurensning i forskrift eller enkeltvedtak etter drikkevannsforskriften § 4.Til sammen skal det for godkjenningspliktige vannforsyningssystem finnes minst to hygieniskebarrierer i vannforsyningssystemet. Fastsettelse av de hygieniske barrierene skal være basert på enhelhetstenkning, dvs. en vurdering av både vannkilde med tilhørende tilsigsområde og beskyttelse avdisse, vannbehandling og distribusjon. Barrierene skal være uavhengige, og skal sikre at muligesykdomsfremkallende organismer, fysiske eller kjemiske stoffer ikke representerer noen helsemessigtrussel eller betenkelighet i drikkevannet når det stilles til disposisjon for forbrukeren.I veiledningen til bestemmelsen fremheves det at det er et viktig prinsipp i norsk vannforsyning at manså langt som mulig baserer drikkevannsforsyningen på kilder som fra naturens side har god kvalitet oger lite utsatt for forurensning, og at man gjennom beskyttelsestiltak reduserer forurensningspotensialetmest mulig. Dette gis bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller uskadeliggjøre slike komponentergjennom vannbehandlingen.Flere forhold må i henhold til veiledningen tas i betraktning når det skal vurderes om et tilsigsområde(nedbørfelt, infiltrasjonsområde) vil utgjøre en tilfredsstillende hygienisk barriere i etvannforsyningssystem. Man må vurdere forurensningspotensialet sammen med vannkildensegenskaper i forhold til å håndtere slike forurensninger, og hvilken risiko som kan aksepteres.Akseptabel risiko vil kunne være noe høyere for små vannverk fordi konsekvensene ved et eventueltbrudd på barrieren vil kunne være mindre enn for større vannverk.Det gis så anvisning på viktige elementer som bør inngå når risikoen skal vurderes:1) AktiviteterFor aktiviteter bør næringsvirksomhet vurderes, og man bør se på hva dette representerer av faktiskeutslipp og fare for akutte utslipp fra lagertanker etc. Det bør sees på bebyggelsens størrelse og art. Erdet snakk om fastboende og/eller hytter, hvilke avløpstekniske løsninger er i bruk, hva kanringvirkningene bli etc.? Det bør også undersøkes eventuelle overløpspunkter og brudd på eventueltavløpsnett i området. Videre bør allmennhetens bruk av området kartlegges. I hvor stor grad drivesbading, fisking, teltslagning med mer? Det skal også sees på kontrollmuligheter, for eksempelvannverkets/kommunens muligheter til å begrense ulovlig aktivitet, for eksempel ulovlig installeringav vannklosett i hytter.2) Vannkildekarakteristika60