Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

middel til mennesker. Parabel bruker en dyrkingsteknikk som ligner den vi har tenkt å bruke ved produksjon i Norge, og de har planer for produksjon både i Chile og Kina, forteller han. Våren 2012 ble det forøvrig organisasjonen International Lemna Association (ILA) dannet. Det er en verdensomspennende gruppe med et 20-talls personer som alle ønsker å jobbe for kommersiell utnyttelse av andemat. ILA har nå ukentlige nettmøter for å utveksle ideer og informasjon. Lunkne investorer Hva er så ståa for fjelltorsken? Rolf Selset forteller: — Like før jul i 2012 tok vi opp igjen kontakten med de inves torene vi nesten fikk med oss på kommersielt lakeoppdrett i 2007 og 2008, men som måtte ta en tenkepause på grunn av finanskrisen. Den er vi på mange måter fortsatt midt inne i, og vi har heller 100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
ikke nå fått napp. Planen om oppdrett av lake står dermed fort satt i stampe, men det arbeides videre med andre muligheter. Trolig er også dette mest aktuelt å etablere i utlandet, i første rekke Øst-Europa. Stadig mer av arbeidet i norsk havbruksnæring utføres jo nå av innleid utenlandsk arbeidskraft. Da er det sannsynligvis mest fornuftig å legge produksjonen der den billige arbeidskraften finnes. Polen, de Baltiske stater og Russland kan være aktuelle, men jeg må nok innrømme at det begynner å bli lite substans igjen i artikkelseriens hovedtittel; Fjelltorsken — bøndenes oppdrettslaks! Rolf Selset kan imidlertid fortelle at det foregår en viss ak tivitet på forskningsfronten. Et prosjekt for klekking og yngel produksjon av lake har pågått de senere år på Åland, og Univer sitetet i Olsztyn i Polen har arbeidet med lakeoppdrett i mange år. Nylig ble Selset også kontaktet av et Universitet i Belgia, som mener at lakeoppdrett er noe å satse på. — Jeg er fortsatt overbevist om at lakeoppdrett blir en realitet med tiden. Markedet vil i hovedsak være Horecabransjen, på grunn av den hummeraktige smaken og konsistensen som laken er kjent for. De prisantydningene vi har fått fra profesjonelt kokkehold tyder også på at det er mulig å oppnå god lønnsomhet. Markedspo tensialet er vi imidlertid blitt mer usikre på. Tidligere mente vi at man kunne produsere flere hundre tusen tonn i året. Nå tror jeg på mer beskjedne kvanta. Dette skyldes at tilapia, pangasius og lignende arter vil erobre så godt som hele lavprissegmentet i hvitfiskmarkedet, og at det bare blir luksusmarkedet igjen til andre hvitfiskarter. De som absolutt skal ha kveite, torsk, piggvar, steinbit og lake er villige til å betale for det. Men det er ikke sikkert at dette verdensmarkedet er på mer enn 10.000 til 50.000 tonn årlig pr. art! Time will show, sier en relativt pessimistisk Rolf Selset. Hva gikk galt? Det interessante spørsmålet i dag er hva som gikk galt? Hvorfor kom man ikke i gang med kommersiell produksjon av lake og ande mat? Rolf Selset har trukket flere konklusjoner. De viktigste er som følger: 1) For dårlig markedsføring overfor investorer. De som startet med torskeoppdrett i Norge klarte å skaffe flere milliarder kroner fra statlige og private finansieringskilder, og det til en næring som etter Rolf Selset er ikke den første gründeren som møter motbør, og blir ikke den siste. Men humøret er fortsatt godt, og han har ikke gitt opp tanken om å tjene penger på andemat. Her på NorFishing i fjor høst. (Foto: Thv jr.) Lakeoppdrett blir ikke det nye lakseeventyret i Norge. Men helt utelukket er det ikke at andre land vil satse. De senere årene har det f.eks. foregått et forskningsprosjekt for klekking og yngelproduksjon av lake på finske Åland. Selsets mening har langt dårligere muligheter til å lykkes enn lakeoppdrett. 2) Oljen vanskeliggjør etablering av annen næringsvirksomhet i Norge. Med tanke på finanskrisen må vi selvsagt være meget tak knemlige for oljen, men den har presset opp lønninger og kostnad er for all annen næringsvirksomhet. Det har igjen medført at stadig mer av norsk næringsliv som ikke er olje- eller ITrelatert legges ned eller flyttes utenlands. Lakseoppdrett er et delvis unntak, men stadig mer av arbeidet utføres som nevnt av utenlandsk arbeidskraft. Situasjonen bedres neppe vesentlig før oljealderen er slutt. 3) For kortsiktige og lite risikovillige norske investorer, som helst vil komme til dekket bord. Det finnes mange investeringsmu ligheter med langt bedre utsikter til rask fortjeneste enn fis keoppdrett og andematproduksjon. IT-bransjen er helt spesiell i så måte, og det reduserer sterkt antallet av investorer som vil satse på andemat og «fjelltorsk». 4) Samarbeid med statlige institusjoner er meget vanskelig og risikabelt. Dette skyldes at politikere/byråkrater og næringsutøvere generelt har svært liten innsikt i hverandres arbeidsområder og utfordringer. Dette har skapt store problemer for Calcus ved flere anledninger. I «Norsk Fiskerinæring» avslutter vi denne artikkelen som vi begynte: Snipp, snapp, snute! "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 101
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?