Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

slakteriet ligger fra Kirkenes.
driftssjef Kristjan Kristjansson
pendler ikke så langt, men
flyttet fra Island da han fikk tilslaget
på jobben på Simanes.
Han tror ikke det finnes noe
slakteri i landet som produserer
mer fisk pr. kvadratmeter.
— I dag gjør vi 115 tonn pr.
skift, sier driftssjef Kristjansson.
Sundheim, som ikke har
vært innom på en stund, er
imponert over hva man har fått
til i det svært kompakte og innholdsrike
industribygget. I det
store og hele er prosessen lik
den hos Villa Arctic, men hos
Grieg tar to nye Fanuc palleteringsroboter
seg av de siste
løftene. Kassene er fra Isopro,
et selskap Grieg Seafood er
medeier i og som holder kasselageret
på slakteriet. Også
ileggingen av is er automatisert,
men driftssjefen er
kansk je like fornøyd med å ha
fått VHF-er på plass for å lette
kommu nikasjonen mellom
de ulike avdelingene. VHFene
er ikke minst på plass i
overvåkingsrommet, der den
ene veggen er dekket av seks
skjermer som viser hele løpet
fra ventemerd til bil.
Til tross for alle forbedringer
er slakterivirksomheten
til Grieg Seafood overmoden
for modernisering. Ny slakteriløsning
er noe av det man
har kjempet for lengst og med
mest energi, og nå ser det
ut til å være klarert for nytt
storslakteri på Møllenes på
den andre siden av Kåfjorden
— og slik sett enda nærmere
laksen i Øksfjord. Myndighetene
har gitt grønt lys for et
anlegg som kan slakte 70.000
tonn på årsbasis. Alta kommune
vil strekke seg for å
legge til rette, men byggestart
er ennå ikke bestemt.
Løfterik, men
vrien nabo
Den ferske Grieg-laksen som
pakkes i Isopro-kassene og
tas over på bil, skal til EU. Det
er lang vei å rulle, men man
korter selvfølgelig ned ved å
kjøre minst mulig i Norge. Fra
Alta til Helsinki er det 130 mil,
Produksjonssjef for matfisk i Grieg Seafood Finnmark, Joachim
Sundheim, i samtale med driftssjef Kristjan Kristjansson (t.h.) hos
Grieg Seafood på Simanes. (Foto: HMS)
til Oslo 180. De siste årenes
fokus på de såkalte nordområdene
har lært oss at de
nordligste delene av landet
i mange sammenhenger er
mere sentrale enn vi gjerne
har ment før. Etter at den
kalde krigen er forbi, kan det
russiske nærværet også være
et betydelig fortrinn. Av de ti
vogntogene som daglig går fra
Mainstream-slakteriet, ender
tre i Russland. Hos NRS ser
man plasseringen i forhold til
disse markedene som et klart
pluss.
— Russland er det sterkest
voksende laksemarkedet i
verden. Vi ser det som et
pre å selge dit i forhold til å
sende sørover til markeder
som ikke har den samme
betalingsevnen som Russland.
NRS-konsernet ønsker å vri
salget fra Europa mot øst,
slår Bekken fast. Laksen vi så
forsvinne inn i bilen i enden
av linjen hos Villa-slakteriet,
skal rett øst. Turen går om
neiden, men endes tasjonen
kjenner ikke ledelsen. Partiet
er eksportert gjennom Troika
Seafood, som i dag like gjerne
selger kongekrabbe, men som
Villa Organic fremdeles eier
en tredjedel av.
Alternativt selges Laksefjord-,
Varangerfjord-,
Bygøyfjord- og Jarfjordlaksen
gjennom Villa Organics heleide
salgsselskap Villa Sales.
Selv om russegrensen er
rørende nær, kjøres også laks
fra Kirkenes til gruppens eget
foredlingsanlegg, Romsdal
Processing i Misund.
Russland er nær, og laksen
hentes alltid av russiske
sjåfører. For tiden kommer
det ingen til Grieg Seafood
på Simanes. På russisk side
skal man ha påvist forhøyede
verdier av bly i et parti frossen
laks, og siden 28. august i fjor
har det vært til lite hjelp for
Grieg å være nær Russland.
Grensen har vært stengt for
dem. Mattilsynet på norsk
side har ikke gjort lignende
bly funn. Grieg-ledelsen kan
bare jobbe for en åpning, og
sende noe fisk til slakting hos
Mainstream. Det var kanskje
ikke tilfeldig at regiondirektør
Vogntogene står klare til å ta Finnmarks­laksen videre til marke det. Akkurat i øyeblikket er grensen til
Russland stengt for Grieg. (Foto: HMS)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
81