Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

— Jeg har det samme ønsket som resten av næringen — en innovas jon eller en samling av innovasjoner som løser utfordringen med lakselus. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — En samling av løsninger som løser utfordringen rundt lakselus. Spørsmål 4: Hva har dere vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Vi er involvert i en rekke prosjekter på ulike områder, noen synlige, noen ikke fullt så profilerte enda. Vi jobber hele tiden steg for steg med forbedringer på alle områder, og det er egen tlig det som bringer verden videre. Månelandingsprosjekter har en risikoprofil vi ikke ønsker. Men dersom andre aktører skulle ha satt inn sine krefter for en innovativ løsning på luseproblemet, kan vi gå inn og ta denne videre mot industrialisering. Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — Løsninger rundt fremtidsrettet oppdrettsinfrastruktur og optimalisert fôring. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Det er allerede betydelig med private midler inne i sjømatre latert FOU i dag, spesielt gjennom FHF. Jeg tror det er vel så viktig at man fokuserer på å få effekt ut av 138 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 eksisterende midler, som å pøse inn mer. — Kan det tas av penger til markedsarbeid eller bør samlet avgift økes? — FHF har vel to-tre hundre millioner i året, og Sjømatrådet fire-fem hundre. Begge deler er viktig, og jeg tror det vil være en ressursødende diskusjon å prøve og omfordele dette. Det vik tigste er hvordan vi bruker pengene vi har. Samlet avgift bør ikke økes. Otto Gregussen Otto Gregussen er adm. direktør i Norges Sildesalgslag. Han har tidligere vært Fiskeriminister, adm. direktør i Norske Fiskeop pdretteres Forening, adm. direktør i Norshell og regiondirektør for Fiskeridirektoratet i Trøndelag. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Jeg er ikke sikker på om det faller inn under rammen av ditt spørsmål, men den viktigste refleksjonen man bør gjøre når det gjelder forskning i 2012 er usikkerheten og de store svingningene i kvotegrunnlaget for norske fiskere. En ting er at man har en rekordstor oppjustering av torskebestanden med en TAC-økning som er vanskelig å håndtere i markedet. En annen ting er en uheldig Otto Gregussen er adm. direktør i Norges Sildesalgslag, og har en lang og imponerende karriere bak seg i sjømatnæringen. (Foto: Thv jr.) debatt om hva som egentlig er situasjonen for makrellbestanden. Hvis dette i sin tur skulle ende med en stor økning i kvoten på et senere tidspunkt, er det vanskelig å håndtere for de som skal selge denne fisken. Endringer bør skje gradvis. Hvis det er mangel på kunnskap som er årsaken til at dette ikke skjer, må vi avsette mer ressurser der hullene i kunnskapen er. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — Det mest ønskede gjennombruddet er forbedringer i kvotetilråd ningene for pelagiske arter. Jeg forventer at det kommer endring er i vur
Stor usikkerhet i bestandsforvaltningen skaper betydelige problemer for næringen. Otto Gregussen er opptatt av troverdige estimater av de viktigste bestandene, ikke minst sild og makrell. Om det f.eks. viser seg at makrellkvotene plutselig kan økes kraftig, blir det ikke enkelt i markedet. deringer for både kolmule og makrell. Det må også nevnes at hele sjømatnæringen ville være tjent med et gjennombrudd når det gjelder problemet med lus i lakseoppdrett. Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Jeg tror vi kommer til å få ytterligere dokumentasjon på fiskekonsumets viktige rolle for et sunt kosthold. Jeg tror også at vi kommer til å få anskueliggjort hvordan økt forbruk av sjømat kan yte et positivt bidrag til å bekjempe økningen i fedme og diabetes type 2. Spørsmål 4: Hva har Sildelaget vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Vi har fulgt opp og nettopp belyst betydningen av pelagisk fisk som helsefremmende ernæring i flere innlegg i løpet av året. Vi har også bidratt til å sette sild på den norske menyen i samarbeid med Sjømatrådet, og dessuten avsluttet et prosjekt med Nofima for bruk av sildemelke ernæringsmessig. Her er fortsatt mye ugjort i feltet ernæring, og vi møter økende konkurranse fra andre produkter og må skjerpe oss i «krigen». Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — Vi er utelukkende fokusert på å få markedet for pelagisk fisk til å fungere så godt som mulig, og at fiskerne skal få riktig pris for den fisken de leverer gjennom oss. Spørsmål 6: Hva mener du om finansieringen av sjømat-FoU i Norge? Bør mer private midler inn i felleskassen? — Det spørsmålet er andre organisasjoner i næringen nærmere til å svare på. Nina Santi Nina Santi er forskningssjef i Aqua Gen AS. Hun er utdannet ved Veterinærhøgskolen (NVH) med doktorgrad i molekylær virologi. Santi var førsteamanuensis ved NVH før hun i 2007 begynte i avlsselskapet Aqua Gen der hun har vært forskningssjef siden 2010. Santi ønsker seg gjerne et fullstendig genkart for laksen. Spørsmål 1: Hva ser du som den viktigste innovasjonen eller det viktigste forskningsresultatet i 2012? — Aqua Gen er et avlsselskap som leverer laks- og regnbueørre trogn fra foredlede stammer til oppdrettsnæ- Fisk og Forskning ringen. Fra vårt ståsted skjer det svært mye spennende teknologiutvikling innen genomforskning, og dette påvirker også våre avlsprogrammer. I løpet av 2012 tok Aqua Gen en beslutning om å utvikle en høytet thets chip som analyserer flere spesifikke genmarkører samtidig på laksens- og ørretens genom. Dette vil være et veldig kraft fullt verktøy for avlsarbeidet på disse to artene i årene som kommer. Første versjon av lakse-chipen inneholder nærmere en million ulike genmarkører (SNP-er), og dekker dermed trolig en stor andel av den sentrale genvariasjonen hos laks. Når vi kobler informasjon om genvariasjon til andre registreringer som filetk valitet og sykdomsresistens, kan vi finne genmarkører assosiert med disse egenskapene til bruk i avl. Dette vil gi betydelig bedre fremgang enn det som kan oppnås gjennom tradisjonelt avl sarbeid. Nina Santi er forskningssjef i Aqua Gen AS på Sunndalsøra. Hun har doktorgrad i molekylær virologi, altså studier av virus. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 139
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60:
å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62:
Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64:
São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72:
til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74:
NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76:
Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78:
Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80:
opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82:
slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84:
Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86:
Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 141 and 142: Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?