Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Rederiet som eier «Hardhaus» fikk et inndragningsforelegg på nesten 1,4 millioner kroner for å ha fått 650 kilo torsk i en fangst på 500 tonn
lodde. Nordhordland tingrett frikjente reder iet, men staten har anket, til stor irritasjon for Norges Fiskar lag og Fiskebåt.
sunn fornuft. Derfor vil jeg påstå at den
næringsvennligheten vi tidligere hadde i
Fiskeridirektoratet, blant annet gjennom
fiskerirettlederne, er byttet ut med noe jeg
vil kalle tilnærmet næringsfiendtlighet.
Kanskje er det på tide at politikerne ser
på saken? Bør vi ikke ha et offentlig apparat
som bidrar til at fiskerinæringen når
de hårete målene Lisbeth Berg-Hansen
og andre politikere setter seg på vegne
av næringen? I dag synes det som om
fiskeribyråkratiet er mest opptatt av å
legge hindringer i veien for næringsutvikling,
gjerne i skjul av å være miljøvennlig.
For fiskerne er ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet,
med Aksel Eikemo som
leder, den delen av fiskeriforvaltningen
de oftest stifter bekjentskap med. Denne
avdelingen styrer med alle tillatelser som
kreves for å drive og eie et fiskefartøy.
De utformer alle bestemmelser for hvert
enkelt fiskeri, og jammen styrer de også
med kontrollen av fisket, altså med at
reglene de selv har utformet blir fulgt.
Nå kan det hevdes at det formelt sett er
Fiskeri- og kystdepartementet som er
ansvarlig for utfor mingen og utstedelsen
av forskriftene. Men vi vet jo såpass at
Fiskeridirektoratet har stor innflytelse
på hvordan disse blir seende ut og skal
fortolkes.
I alle andre sammenhenger i vårt
lille land, blir det sett på som uheldig
at en og samme myndighet både skal
Statens Helsetilsyn er overordnet
tilsynsmyndighet for sosiale tjenester i NAV,
barnevern­, helse­ og omsorgstjenesten i
Norge. Hva med et Statens Fiskeritilsyn?
undrer Harald Østensjø.
utforme, fortolke, kontrollere, dømme og
til slutt ilegge straff. I Fiskeridirektor atet
synes dette å være helt greit. Men er det
egentlig det? Jeg støtter Tetzschner, som
skriver:
«Det er et problem at forvaltningen er
gitt vide fullmakter til å fortolke, forfølge
og reelt sett straffe etter særlige hjemler,
som ikke gir den enkelte eller næringsdrivende
det samme proses suelle og
innholdsmessige vern mot vilkårlighet
eller urimelighet som ellers er tilfellet
når det offentlige griper inn i borgernes
privatsfære.»
Bukken og havresekken
Uttrykket «bukken som passer havresekken»
er en god beskrivelse av hvordan
Fiskeridirektoratet er organisert. Nå er det
ikke bare Fiskeridirektoratet som befinner
seg i en slik situasjon. Også Sjøfartsdirektoratet
fungerer delvis på samme
måten. Innen helse og samferdsel
derimot, har man bygget opp institusjoner
med klare skillelinjer. Helsetilsynet passer
på Helsedirektoratet, som igjen passer
på helseforetakene rundt om. Jernbaneverket
tar seg av jernbanenettet og står
ansvarlig for dette, mens Jernbanetil synet
passer både på Jernbaneverket og de
som leverer transport tjenestene, som
f.eks. Norges Statsbaner (NSB). I vegsektoren
har vi et tilsvarende forhold mellom
Statens Biltilsyn, Statens Vegvesen
og leverandører av tjenester som Mesta
og Veidekke, som også bygger veier på
oppdrag fra Statens Vegvesen. Over det
hele svever Riksrevisjonen og Stortinget.
Med andre ord; klare skille linjer mellom
drift og tilsyn.
Hvorfor kan vi ikke ha det slik også i
fiskeri- og havbruksnærin gen? Det kan
synes som unødvendig byråkrati med
alle tilsynene og direktoratene, men med
tanke på rettssikkerheten er det nok ikke
så dumt likevel!
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
69