Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

— Fra næringsutøverne får vi ofte kritikk for ikke å spille på lag. Fra mange av de interessene som befinner seg på utsiden av næringen blir vi gjerne beskyldt for å være alt for opptatt av å forsvare den. Det kan av og til være litt frustrerende å jobbe som fiskeribyråkrat, sukker Liv Holmefjord. Her har «Bømmelbas» gjort en sildefangst. (Foto: Rune Kvamme) kan, holder kurs og utveksler erfaringer og synspunkter for å gjøre regelverket så forutsigbart som mulig. Jeg er uansett åpen for alle gode forslag om hvordan vi kan forenkle regelverket, men i praksis viser det seg ofte vanskeligere enn å kreve det fra en talerstol. Lisbeth Berg-Hansen: — Denne kritikken tar jeg veldig på alvor. Det er et tema som behandles i den kommende stortingsmeldingen. Jeg er ekstremt opptatt av likebehandling. Så innser jeg at det er et forbedringspoten- 42 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 siale i forhold til omfang og kompleksitet. Riksrevisjonen peker på dette i revisjonen av havbruksforvaltnin gen. Dette er et område der både staten og næringen er tjent med at vi lykkes. «Norsk Fiskerinæring»: — Det synes å være en utbredt oppfatning i næringen at antall fiskeribyråkrater bare øker og øker, mens antall næringsutøvere og bedrifter går nedover og nedover. stem mer dette, og hva kommer det i tilfellet av? Lisbeth Berg-Hansen: — Antall ansatte i havbruks- næringen har økt med over 30 prosent siden 2005. Antall fiskere har gått ned. Det skyldes behovet for å tilpasse kapasiteten til ressursgrunnlaget, slik at flåteleddet kan tjene penger. det tror jeg er en utvik ling alle mener har vært helt nødvendig. I 1990 var gjennomsnittlig fangst per fisker i underkant av 60 tonn. I 2011 var denne økt til i overkant av 190 tonn. Det sier noe om en fornuftig utvikling. Eksporten av sjømat har økt med over 60 prosent siden 2005. I Fiskeridepartementet har veksten i antall ansatte vært minimal de siste årene, og i Fiskeridirektor atet har antall årsverk bare økt med 4 prosent siden 2005 — fra 424 til 442. Liv Holmefjord: — som Lisbeth sier har antall ansatte i Fiskeri direktoratet vært relativt stabilt de senere årene. Men forvalt ningen er blitt mer fragmentert, spesielt i havbruksnæringen, og det kan nok oppfattes som om det er blitt flere byråkrater. dessuten er det en utbredt misforståelse at behovet for tilsyn og forvaltning henger
tett sammen med antall næringsutøvere. Slik er det ikke. I 1960 var det mange ganger flere fiskere og fiskebåter enn i dag. Men fangstkvantumet og fiskeriforvaltningens oppgaver er ikke blitt mindre. Næringen består av større og mer profesjonelle bedrifter, og summen av aktiviteter har økt. Selv om det er færre fiskebåter, er det stor aktivitet med kjøp og salg av båter og rettigheter. «Norsk Fiskerinæring»: — Er det flere fiskeribyråkrater i dag enn i 1960? Liv Holmefjord: — det vet jeg ikke. I Fiskeridirektoratet var det flere ansatte på 1980- og 1990-tallet enn i dag. Men da hadde vi også andre oppgaver. Ikke behov for holdningsendringer Gunnar Domstein, styreleder i FHL, hevder at fiskeribyråkratene er alt for opptatt av egne interesser og posisjoner, og at hen synet til næringsutvikling i beste fall kommer i andre eller tredje rekke. Det er knallharde ord. Liv Holmefjord: — Slike påstander kan jeg rett og slett ikke forholde meg til. Han må servere konkrete eksempler for at jeg skal ta utsagnet på alvor. Lisbeth Berg-Hansen: — En udokumentert påstand som må stå for hans regning. Min erfaring med fiskeriforvaltningen etter mange år som næringsutøver, organisasjonsmenneske og nå som statsråd, er at den består av mange dyktige, dedikerte og veldig engasjerte folk. Det bør næringen anse som en fordel. å oppfatte engasjement som egeninteresse, blir i alle fall helt feil. «Norsk Fiskerinæring»: — Fra egeninteresse til korrupsjon er veien ofte kort. Lisbeth Berg-Hansen: — i den grad noen har mistanke om at det foregår korrupsjon, vil jeg ha beskjed med en gang. Det er veldig alvorlig. Jeg har heldigvis ingen indikasjon eller informasjon om korrupsjon innen den sektoren jeg har ansvar for. er det noen som har det — gi meg beskjed! «Norsk Fiskerinæring»: — Mange av kritikerne hevder at fiskeri forvaltningen ikke spiller på lag med næringen, men at den er en motstander. I hvilken grad er det forvalt- FHLleder Gunnar Domstein hevder at mange fiskeribyråkrater er opptatt av egne interesser og posisjoner. Den udokumenterte påstanden gidder verken Liv Holmefjord eller Lisbeth Berg Hansen å kommentere. (Foto: Norway Pelagic) ningens oppgave «å spille på lag» med næringen? Lisbeth Berg-Hansen: — Det er en viktig oppgave for meg. Derfor besøker jeg enkeltbedrifter, er på årsmøter og ber om innspill. Min jobb er å sørge for gode rammevilkår til en konkurranseutsatt norsk sjømatnæring. Av og til må jeg heve pekefingeren, f.eks. om bærekraft, ressurser og havmiljø. Men at sjømatnæringen ikke alltid får det akkurat som den vil, betyr jo ikke at jeg ikke spiller på lag. Jeg vil si tvert om. Liv Holmefjord: — Vi spiller på lag i den forstand at vi har en felles målsetting om å utvikle en lønnsom og bærekraftig sjømatnæring. Jeg vet at fiskeriforvaltningen i mange sammenheng er blir oppfattet som å støtte og forsvare sjømatnæringen av interesser på utsiden av bransjen. Men vi har som nevnt ulike roller. Fiskeridirektoratets oppgave er ofte å sette grenser. det å spille på lag betyr derfor ikke at vi til enhver tid må ha samme oppfatning som næringens aktører. Men igjen; troverdig tilsyn og kontroll er i aller høyeste grad i næringens egen interesse. «Norsk Fiskerinæring»: — I sum etterlyser næringens talsmenn en gjennomgripende holdningsendring i fiskeriforvaltningen. I hvil ken grad mener dere at det er behov for en slik endring? Liv Holmefjord: — Jeg er forbauset over deler av "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 43
Page 1 and 2: Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6: Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10: • leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12: Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14: menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16: FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18: Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20: "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24: sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26: MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28: Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30: Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32: I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34: Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36: er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38: Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40: mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41: Mange oppfatter det som om antall f
Page 45 and 46: det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48: Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50: følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52: 2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54: vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56: Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58: Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60: å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62: Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64: São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66: fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68: Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70: Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72: til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74: NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76: Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78: Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80: opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82: slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84: Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86: Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88: Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94:
Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96:
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98:
torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100:
millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102:
ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104:
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106:
sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108:
viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110:
Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112:
og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114:
Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116:
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118:
Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120:
selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122:
av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124:
Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126:
Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128:
— Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130:
på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132:
Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134:
mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136:
at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138:
teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139 and 140:
Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 141 and 142:
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremsk
Page 143 and 144:
utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146:
på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148:
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?