Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

140 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 Nina Santi ønsker seg aller mest et ferdig referansegenom for atlantisk laks. Det skal etter planen foreligge i 2013. I Aqua Gen mener man at produksjon av steril laks kan være med på å få bukt med rømmingsproblemet. Av annen forskning noterer vi oss mange interessante prosjekter innen alternativer til medikamentell behandling av lakselus. Spørsmål 2: Hvilken innovasjon eller hvilket forskningsgjennom brudd er øverst på ønskelisten? — Øverst står et ferdig referansegenom for atlantisk laks. Laksegenomprosjektet har pågått i noen år, men det har vist seg at laksens genom er komplisert og utfordrende å sette sammen. I henhold til planen skal laksegenomet bli tilgjengelig i løpet av 2013. Dette vil være utgangspunkt for mangfoldige forskningsprosjekter og etter hvert gi en langt bedre forståelse av laksens biologi. Det vil bli av stor nytte både for oppdrettsnæringen og villaksforvaltningen i årene som kommer. I løpet av høsten 2012 ble det klart at dette arbeidet skal videreføres gjennom et stort nytt prosjekt, «AquaGenome»-prosjektet. Dette er knyttet til BIOTEK 2021 programmet i Forskningsrådet. Et sentralt mål er å kartlegge variasjoner hos torsk og laks, ved å sekvensere 1.000 individer av hver art. Aqua Gen deltar i dette prosjektet i samarbeid med forskere ved UiO/CEES, UMB/ CIGENE og Nofima. Aqua Gen mener at produksjon av steril laks kan være et bidrag til å få bukt med rømmingsproblemet og genetiske interaksjoner med vill laks. Det er i dag mulig å gjøre laksen steril gjennom triploidisering, men vi tror det er mulig å utvikle enda bedre metoder for å lage steril laks. Et annet prosjekt innenfor BIOTEK2021 vil arbeide mot et slikt mål; dette prosjektet er kalt «Salmosterile», og ledes av Havforskningsinstituttet. Nofima og Aqua Gen er blant flere andre forskningspartnere her.
Spørsmål 3: Hvilke viktige fremskritt/gjennombrudd innen FoU vil komme de neste to årene? — Avlsarbeid er langsiktig utviklingsarbeid. Når nye produkter er klare for markedsintroduksjon, ligger det mange års forskning bak. Aqua Gen og de andre avlsselskapene arbeider med flere egenskaper som påvirkes av fiskens gener. Noen er snart klare for lansering. Aqua Gen har i samarbeid med CIGENE identifisert og testet ut en genmarkør som sikrer god farge på fileten. Resul tatene fra dette arbeidet er så positive at vi tar sikte på å lansere en farge-QTL i sesongen 2013/14. QTL er områder i arvema terialet som er knyttet til en bestemt egenskap. Dette vil først og fremst gjøre det lettere å produsere laks med jevnt god in nfarging, og det blir mindre variasjon og nedklassing av fileter. En forutsigbar produksjon er noe av det viktigste avlsarbeidet kan hjelpe oppdretterne med. Her vil vi se betydelige fremskritt innenfor relativt kort tid, både når det gjelder overle velse/robusthet og tilvekst/kvalitet. Spørsmål 4: Hva har dere vært involvert i av sjømatrettet FoU i 2012? — Politikerne er skeptiske til å la lakseproduksjonen i Norge øke før man har løst miljømessige utfordringer knyttet til samek sistens mellom vill laks og oppdrettslaks. I 2012 har Aqua Gen tilrettelagt for en industriell utprøving av triploid laks, som er steril og ikke kan overføre gener til villaksen. Flere store oppdrettsaktører har meldt sin interesse, og har søkt forsøkskon sesjoner for å gjøre fullskala produksjon av triploid laks. Produksjon av triploid rogn er mer arbeidskrevende, og fordrer stor nøyaktighet. For å muliggjøre slik produksjon i industriell skala, har Aqua Gen investert i utvikling av en robotisert stry kelinje og et egenutviklet triploidiseringskammer. Dette vil være ferdig utprøvd og klar for implementering til neste rognsesong. Når det gjelder lakselus, satser vi på å kunne øke laksens gene tiske resistens mot lusa. Det kan bli et nyttig verktøy i en «Integrated Pest Management»-strategi. To store smittetester ble gjennomført i 2012. Resultatene herfra skal brukes videre i et nytt prosjekt ledet av CIGENE, hvor man skal se nærmere på den gjensidige Eide Fjordbruk AS er et av fem oppdrettsselskaper som har søkt om forsøkskonsesjon for fullskala produksjon av triploid laks, altså steril fisk. Fisk og Forskning Denne lille rakkeren — «Caligus rogercresseyi» — har skapt store problemer for chilenske oppdrettere. I 2013 vil derfor Akva Gen starte et prosjekt for å finne bioteknologiske løsninger på luseproblemene i Chile. påvirkningen mellom vert og parasitt. Hvilke responser får man hos lusa når den møter en resistent vert sammenlignet med en mottakelig? Hvilket forsvar er det hos den resistente laksen som gjør at lusa ikke trives? Denne typen kunnskap er nyttig, ikke bare i et avlsperspektiv, men også fordi det kan avdekke hittil ukjente mekanismer som kan være utgangspunkt for nye kontrollstrategier. Spørsmål 5: Hva vil dere fokusere på i 2013? — I løpet av de siste årene har vi lansert rogn med høyere beskyttelse mot virussykdommene IPN og PD, produsert ved utvel gelse av foreldre med genmarkører for disse sykdommene. Vi vil fortsatt ha fokus på å samle inn feltdokumentasjon på effekten av disse produktene. I tillegg henter vi inn feltdata fra triploid lakseproduksjon i samarbeid med oppdrettere som setter i gang en storskala forsøksproduksjon i 2013. Ellers i 2013 vil igangset tingen av de to "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013 141
Page 1 and 2:
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell
Page 3 and 4:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 5 and 6:
Haster det? Flyfrakt benytter verde
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Vi gir gul
Page 9 and 10:
• leder • Valgåret 2013 2013 E
Page 11 and 12:
Mye rot om priser Det har vært en
Page 13 and 14:
menes priser som tar sikte på å g
Page 15 and 16:
FANGST / OPPDRETT The Innovator in
Page 17 and 18:
Irene Lange Nordahl og Knut Arne H
Page 19 and 20:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Page 21 and 22:
Øystein Sandøy Å selge fisk i re
Page 23 and 24:
sund til Måløy, en tur som tar os
Page 25 and 26:
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som f
Page 27 and 28:
Vidar Engen er markeds- og innkjøp
Page 29 and 30:
Knallhard kritikk — kontante svar
Page 31 and 32:
I det daglige fungerer samarbeidet
Page 33 and 34:
Kritikk en dårlig strategi Organis
Page 35 and 36:
er ikke spesielt løsningsorientert
Page 37 and 38:
Økt innsats mot ulovlig fiske og u
Page 39 and 40:
mest over. Jeg kjenner meg overhode
Page 41 and 42:
Mange oppfatter det som om antall f
Page 43 and 44:
tett sammen med antall næringsutø
Page 45 and 46:
det ikke spesielt hyggelig å bli k
Page 47 and 48:
Tabell 1: Nøkkeltall for konvensjo
Page 49 and 50:
følgende skal vi kommentere endel
Page 51 and 52:
2011 var et relativt godt år for k
Page 53 and 54:
vi har tall for. Som vi ser av tabe
Page 55 and 56:
Den som påstår at strukturering i
Page 57 and 58:
Islandske Marel hf leverer produksj
Page 59 and 60:
å spesifisere at det var norsk kli
Page 61 and 62:
Det markerte starten på det norske
Page 63 and 64:
São Paulo. Bacalhau in-themaking e
Page 65 and 66:
fremst snakk om gjensidig nytte. No
Page 67 and 68:
Bør direktoratet omorganiseres? Fi
Page 69 and 70:
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk
Page 71 and 72:
til langs den samme stranden. Det e
Page 73 and 74:
NRS samlet all laks i Altafjorden,
Page 75 and 76:
Et lite glimt inn i røkterhverdage
Page 77 and 78:
Hos Norway Royal Salmon er man forv
Page 79 and 80:
opprinnelig trukket inn i Villagrup
Page 81 and 82:
slakteriet ligger fra Kirkenes. dri
Page 83 and 84:
Begrepet «Lys i husan» får en ny
Page 85 and 86:
Tøffere kystvakt av Dag Erlandsen
Page 87 and 88:
Flere kystvaktskip i Barentshavet b
Page 89 and 90: tvil, kan vi være en hel dag ombor
Page 91 and 92: Planlegger nye fartøy Kystvaktskip
Page 93 and 94: Om tonn og kroner Den tiden er for
Page 95 and 96: et voldsomt løft. Ifølge talsmenn
Page 97 and 98: torsk», var langt mer økonomisk i
Page 99 and 100: millioner innbyggere. Norske myndig
Page 101 and 102: ikke nå fått napp. Planen om oppd
Page 103 and 104: SOM ALLTID ETTER et årsskifte har
Page 105 and 106: sene og finanskrise i Europa, var m
Page 107 and 108: viktigste markedene sto for 60,1 pr
Page 109 and 110: Fisk på nynorsk Hans Morten Sundne
Page 111 and 112: og kjem farleg tett på mordet i sa
Page 113 and 114: Finnmark Alta Sjøfarm AS Kvenvikve
Page 115 and 116: Rolf Domstein (bildet) er tilsatt s
Page 117 and 118: Erik Hempel Noen tanker om fremtide
Page 119 and 120: selv. Selv om vi hittil ikke har v
Page 121 and 122: av Kåre Høyland Marvin, som har 3
Page 123 and 124: Fisk og Forskning Leppefiskene gjø
Page 125 and 126: Bionærprogrammet tar seg av fors
Page 127 and 128: — Her vil jeg avgjort mene kunnsk
Page 129 and 130: på at det forskes mye, men uten fo
Page 131 and 132: Jan Henrik Sandberg var leder for f
Page 133 and 134: mer private midler inn i felleskass
Page 135 and 136: at det må brukes mer «friske» pe
Page 137 and 138: teknologifagene. Så vil vi fortset
Page 139: Stor usikkerhet i bestandsforvaltni
Page 143 and 144: utnyttelse av restråstoff og biote
Page 145 and 146: på tampen fra Provence En norsk ko
Page 147 and 148: Holst-Dyrnes vrs. Gregussen Sist bl
show all

Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?