Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring

selv. Selv om vi hittil ikke har vært
preget av finanskrisen i verden —
og spesielt i Europa — vil vi bli det i
større grad inneværende år.
Men vi har stått overfor kriser
før, og vi har kommet over dem.
Derfor synes jeg det er mer interessant
å se på de mer langsik tige
utviklingstrekkene. Hvor er vi f.eks.
i 2020? OECD og FAO har sagt en
del om det i «Agricultural Outlook
2012-2021» tidli gere i år. Der
trekker de to organisasjonene opp
sannsynlige utviklingslinjer frem til
2021. For verdens fiskerier spår
man stort sett stagnasjon, mens
oppdrettsnæringen spås fortsatt
vekst. Og det på en ganske rett
linje.
Den totale produksjonen forventes
å stige. Innen 2021 sier OECD
og FAO at produksjonen av fisk og
skalldyr vil komme opp i 164 millioner
tonn, mot ca. 155 millioner tonn
i 2012. Disse progno sene forutsetter
imidlertid både at man klarer
å opprettholde villfangsten på vel
90 millioner tonn, og at veksten i
oppdrett vil fortsette. Men det er
ikke gitt.
Det er heller ikke gitt at oppdrettsproduksjonen
vil fortsette i
samme spor som før, dvs. med
fokus på høykost-arter og vestlige
markeder. Jeg tror dette vil endre
seg, og at veksten i oppdrett vil
skje innen lavpris-fisk som tilapia,
pangasius og lignende arter. De
markedene som vil vokse mest, er i
Asia og Afrika.
DE SISTE TO ÅRENE HAR jeg
nemlig hatt anledning til å observere
utviklingen i disse verdensdelene
på nært hold. Spesielt har jeg
vært aktiv i det østlige og sørlige
Afrika, som nå er i ferd med å
utvikle seg til et meget interessant
marked — og et meget lukrativt
sådan.
Oppdrettsselskapene i disse
områdene har også oppdaget
dette. De ser at de lokale markedene
betaler mye bedre priser
for billig fisk enn de velutviklede
markedene i Europa, Nord-Amerika
og Japan. Nylig besøkte jeg en
Både OECD og FAO forventer at produksjonen av fisk og skalldyr vil øke i årene
som kommer. Det meste av veksten vil skje i Asia og Afrika. Her fra den største
sjømat­ og rekeeksportøren i Vietnam, Mihn Puh Seafood Corp.
salgssentral for tilapia i Lusaka i
Zambia. Jeg visste at zambiere var
glade i fisk, men ikke at de var så
glade. I denne enkle, lille sjappa
ble det solgt 15 tonn tilapia hver
dag! Til meget gode priser. Prisene
man oppnådde var faktisk 3-4 ganger
høyere enn det filetfabrikkene
som produserer for det europeiske
markedet kunne betale.
Det samme er tilfellet i asia-
I Zambia vil folk gjerne ha tilapia, og
de er villige til å betale godt for den.
Helstekt tilapia er en delikatesse, og
fisken kan oppnå 3-4 ganger så høy
pris på lokalmarkedet i Lusaka som
det filetfabrikkene som produserer for
det europeiske marke det kan betale.
tiske markeder. Og det er ikke de
berømte fiskemarkedene som Singapore,
Shanghai og Hong Kong
som leder utviklingen. Der kan
man riktignok selge dyr fisk, men
i relativt små volum. I markeder
som Thailand, Malaysia, Vietnam,
Burma og Laos er etterspørselen
stor, og betalingsevnen ikke å
forakte.
Mange av disse landene søker
til Norge for råd og hjelp når det
gjelder å utvikle oppdrettsindustrien.
For Norge har jo vært vellykket, selv
om miljøgrupper hater oss. Mange
av de gryende oppdrettslandene i
Asia og Afrika kunne godt tenke seg
å gjøre som Norge, for da blir vel de
også «annerledesland» og immune
for verdenskriser?
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2013
Erik Hempel
driver sitt
eget konsulent­
og
rådgivningsselskap
og
har skrevet
fast for
"Norsk
Fiskerinæring"
i mange år.
119