Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Om tonn og kroner<br />
Den tiden er for lengst forbi da man kan dumpe hoder og avskjær, også på Island. Dersom man skal mer enn doble verdien pr. kilo torsk, hvilket<br />
faktisk er ambisjonen, må alt tas vare på. Tørkede hoder er et godt betalt produkt flere steder i verden.<br />
isLand har LenGe vært en av de<br />
ledende fiskerinasjonene i Europa. Selv<br />
om fiskeriene også står sterkt langs kysten<br />
i Norge, har de aldri oppnådd samme<br />
oppmerksomhet som på Island. Da jeg<br />
vokste opp fulgte alle nøye med på radioen<br />
om hvordan de enkelte fiske båtene<br />
gjorde det, særlig i sildefiskeriene. Vi<br />
satt klistret til radioapparatene for å høre<br />
hvilke båter som hadde størst fangst.<br />
Navnene på de beste fartøyene og fiskeskipperne<br />
var godt kjent. Skipperne ble<br />
helter, og mange var minst like opptatt<br />
av sine favorittbåter som av det lokale<br />
fotballaget eller andre idret tsstjerner.<br />
Vi fulgte også nøye med på hva som<br />
skjedde i de vik tigste fiskeværene. Siglu-<br />
fjørdur, Raufarhøfn og Seydisfjørdur var<br />
kjente navn, selv om vi aldri hadde vært<br />
der. Under sildefisket om sommeren ble<br />
folketallet mangedoblet der de største<br />
fangstene kom på land. Vi kjente alltid<br />
noen som hadde deltatt på fisket, og som<br />
kunne fortelle om det ville livet ombord.<br />
Det samme gjaldt i torskefiskeriene,<br />
som for det meste foregikk under gytetiden<br />
på senvinteren. Der var det også knallhard<br />
kon kurranse om å levere mest fisk, og<br />
fiskeværene i sør fikk stor oppmerksomhet.<br />
Mange deltok i fiske og bearbeiding av<br />
torsk og hyse. Hele nasjonen fulgte nøye<br />
med på nyhetene. Det spilte ingen rolle<br />
hvor man bodde eller hva man drev med. Å<br />
følge med på fiskeriene var en viktig del av<br />
det å være islending. Alle hadde meninger<br />
om hvilke fiskebåter, skippere og fiskevær<br />
som var best. «Vidir» med skipper Eggert<br />
Gislason, «Høfrungur II» med skipper<br />
Gardar Finnsson og «Gullborg» med skipper<br />
Binni i Grøf er navn jeg fortsatt husker<br />
fra disse årene. Det tror jeg faktisk de fleste<br />
islendinger over 50 år gjør.<br />
Men når jeg tenker meg tilbake, var<br />
vi bare opptatt av kvantum og tonn.<br />
Ingen snakket om verdien av fangstene.<br />
Heltene ble helter fordi de fisket mye. Så<br />
enkelt var det! I dag håper jeg at denne<br />
tankemåten er endret.<br />
Fra 17 til 43 kroner<br />
For en del år siden var jeg med på en<br />
diskusjon i Fiskifelag Island om behovet<br />
for å utnytte fisken bedre. Like før hadde<br />
jeg deltatt på et møte hvor daværende<br />
formann i Norges Fiskarlag, Oddmund<br />
Bye, nettopp understreket behovet for<br />
økt FoU-innsats på dette området. Det<br />
ble blant annet kritisert at mye verdifullt<br />
restråstoff havnet på havet etter sløying.<br />
En av deltakerne på møtet — en kjent<br />
fiskebåtreder — mente at dersom det var<br />
penger å tjene på å utnytte avskjæret, så<br />
hadde rederne gjort det for lengst. Etter<br />
hans mening var det bortkastet energi<br />
å forske på utnyttelse av restråstoffene.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
93
Change language